Abelias tre grep for å gjenreise det digitale Norge

Innlegget har tidligere stått på trykk i Dagens Perspektiv

Norge har lenge vært ledende på digitalisering. Men nå tar stadig flere land oss igjen. Både Danmark, Sverige og Finland er et hestehode foran oss på teknologi og digitalisering. Norsk næringsliv har både viljen og styrken til å ta opp den internasjonale konkurransen, men da må politikerne legge til rette for det.

Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge blir forbigått av en rekke land innen områder som tilkoblingsmuligheter og teknologi og digitalisering både i bedrifter og i befolkningen. Abelia foreslår derfor tre grep som skal gjenreise Norge som digital stormakt, slik at vi kan ta opp den stadig tøffere internasjonale teknologi-konkurransen.

Kommunalminister Bjørn Arild Gram har ikke ordet “digitalisering” i tittelen, men det er fortsatt like viktig at han tar tak i Norges store utfordring på digitaliseringsfeltet – nemlig at vi sakker akterut. 

For det første må vi gjøre data til en gullgruve. Nye muliggjørende teknologier som stordataanalyse og kunstig intelligens legger til rette for en nye innovasjoner. I årene fremover mot 2030 vil Norge kunne realisere store økonomiske verdier fra ressursen data. Potensialet for databasert verdiskaping vil kunne nå ca. 300 milliarder kroner i 2030. Det kan gjøres gjennom å fjerne hindre for deling og bruk av data i næringslivet og innføre en delingsplikt av data for offentlige virksomheter.

For det andre trenger vi en kraftsatsing på bredbåndsutbyggingen. Stordata, helseteknologi, kunstig intelligens, maskinlæring og tingenes internett stiller økte krav til kapasitet på den digitale infrastrukturen. Abelias mål er at 95 prosent av norske husholdninger og bedrifter skal ha tilgang på bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025.

For det tredje trenger Norge en klar og tydelig vekstplan for teknologinæringslivet. Det haster mer enn noen gang å lykkes med å skape bærekraftig teknologidrevet vekst i norsk økonomi. Vekstplanen må preges av høyt ambisjonsnivå med tilhørende klare og tydelige måltall. Målene kan for eksempel være IKTs andel av eksport, antall studie- og arbeidsplasser innen IKT, andel av arbeidsstyrken med IKT spisskompetanse og antall enhjørninger fra IKT-sektoren.

I møte med fremtidens utfordringer er vi avhengig av norsk næringspolitikk legger til rette for økt vekst. En kraftsatsing på digitalisering er nødvendig. Målet er å løfte Norge tilbake til toppen – og styrke oss i konkurransen med våre nordiske naboland.