Vaksine mot falske nyheter

Læring handler om fakta og evne til å reflektere, abstrahere og overføre kunnskap. Digitalisering gjør tilgjengeligheten på fakta så uendelig mye større – både i mengde, form og innhold. Det vil påvirke vår læring og meningsdannelse – og stiller nye krav til hvordan vi driver undervisning.

Vi legger alle igjen digitale spor, de fleste av oss uten høy grad av bevissthet. Det skjer gjennom private handlinger, på skolen og på jobben, og ved å delta i et velfungerende samfunn. Allerede i 2014 passerte antallet mobile sensorer antall mennesker i verden. I juni 2016 fantes det mer enn åtte milliarder slike sensorer på verdensbasis – og alle genererer data. Den store forskjellen fra tidligere er at dataene våre nå effektivt kan kobles sammen.

Maskinlæring og atferd

Sammenkoblingene, ofte kalt algoritmer i maskinlæring, kan brukes for å forutsi atferd. De kan – med stor grad av presisjon – kartlegge dine preferanser både privat og på jobb. Det handler om alt fra dine handlemønstre, hva du liker, hvilke mennesker du har kontakt med, muligheter du benytter deg av og ferieturer du ønsker å ta, til din smak i musikk og litteratur, når du legger deg om kvelden, hvor sterk kaffe du liker og når du kommer til å bytte jobb. For å nevne noe.

Stanford-professor Michel Kosinski har forsket på informasjon vi avslører uten at vi er klar over det. Med en algoritme som kun tar utgangspunkt i hva du liker på Facebook og hva slags musikk du lytter til, har han med stor nøyaktighet kunnet si noe om personlighetstrekk, politisk overbevisning, familieforhold og annet du ikke har delt informasjon om og regner som privat eller intimt.

Algoritmer anbefaler ikke bare musikk og TV-programmer, men kan også beregne hvilke nyhetssaker du vil lese, og kan dermed tilpasse meningsinnholdet deretter. Noen ganger er de treffsikre, men risikoen er også tilstede for at tilpasningen gir deg tilgang på falske nyheter, bidrar til å polarisere eller leder deg til innhold basert på andres subjektive følelser som oppleves som "sant". Kosinski har møtt anklager om at han utvikler verktøy for manipulasjon, for eksempel hvordan vi kan styres til å ikke bruke stemmeretten vår. Hans forskning er imidlertid et viktig bidrag til å forstå hvordan vi må håndtere våre digitale fotavtrykk og utstyre oss som brukere med muligheter til å kontrollere personvernet.

Kritisk tenkning

Vi løper alle økende risiko for å omgi oss med et digitalt filter som definerer vår individuelle virkelighet. Begrepet "ekkokammer" brukes om at like ideer blir kastet frem og tilbake blant mennesker som tenker likt. Med maskinell hjelp kan dette forsterkes. I ytterste konsekvens får vi kun med oss nyheter som bekrefter vår allerede etablerte virkelighetsforståelse og undergraver vår evne (og vilje?) til å ta inn fakta og synspunkter som ikke gjør det.

Vaksinen har vært kjent i mer enn to tusen år: Evne til kritisk tenking. Dette handler om å stille spørsmål om kvaliteten på faktaene, om sammenhengene som trekkes har en mening utover det ene eksempelet, om påstandene har en logisk sammenheng, eller om det finnes andre alternative forklaringer.

Vitenskapelig metode er et selvfølgelig tema i høyere utdanning, med alt fra vitenskapsfilosofi, ontologi og epistemologi, til teknikker, analyser og kildebruk. Fellesnevneren er at man lærer hvordan kunnskap skapes. I den generelle læreplanen nevnes kritisk tenkning på et overordnet nivå. Intensjonene er gode, men gjør vi nok? Hvordan gjør vi barn, unge og voksne i stand til ikke bare å utvikle egen kunnskap, men i stand til å stille grunnleggende, kritiske spørsmål ved såkalte sannheter?

Din informasjon brukes kommersielt

Den digitale atferden vi legger igjen fra Norge er beskyttet gjennom kommunikasjonsvernsdirektivet, som regulerer hvordan slik informasjon skal håndteres. Men direktivet hindrer ikke en digital filtrering av informasjon eller fravær av kildekritikk.

Ett nettsøk på «hybridbil» kan føre til at annonsering av biler og bilfinansiering forfølger deg på nettet i lang tid. Ved å gå inn på nettsiden Your Online Choices vil du se en liste på over hundre aktører som bruker din informasjon kommersielt. Hver og en argumenterer for at bruken av dine data fører til langt mer treffsikre annonser som passer din profil og interesse. Det har de rett i. Spørsmålet er om gevinsten står i samsvar med vår "betaling" i form av personlige data og om vi i det hele tatt vet at transaksjonen finner sted.

Mange gleder seg over at Facebook er "gratis". I nettsamfunnets retningslinjer står det at de «samler inn informasjon om personene og gruppene du er knyttet til, og hvordan du samhandler med dem, som for eksempel hvem du kommuniserer mest med, eller hvilke grupper du liker å dele ting med». Spørsmålet er hvor grensene går.

Kritisk tenkning har i stor grad handlet om kildekritikk. Fremover handler det like mye om eierskap og bruk av data. Hvilken informasjon er valgt (bort) for meg? Og hvorfor? Kritisk tenkning kommer ikke av seg selv. Som i all annen aktivitet må vi trene for å bli gode. Det må begynne i skolen.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Dagsavisen)