Skuffende fra regjeringen

Regjeringen øker oljepengebruken med 29,8 milliarder kroner, og henter inn rundt 19 milliarder fra utbytte i statlige selskaper og økte skatter og avgifter. Likevel satses det ikke på fremtiden.

- Budsjettet gir ikke det taktskiftet i satsingen på forskning og innovasjon som Norge trenger. Tvert i mot, så bremses omstillingen gjennom utsettelse av Ocean Space Center og forskningskutt sier administrerende direktør i Abelia, Øystein E. Søreide.

Han mener regjeringen burde satset mye mer på det som skaper grønn omstilling og ny verdiskaping.

-Den viktigste politiske oppgaven fremover er å bidra i utviklingen av et bærekraftig, kunnskapsbasert innovativt og globalt konkurransedyktig næringsliv. Det er næringslivet som skaper jobbene, og det er næringslivet som finner løsningene på de store samfunnsutfordringene i omstillingen av Norge, sier Søreide.

Ocean Space Centre utsettes

Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til Ocean Space Centre med 405 millioner, og utsette bygging til senest 2025.

-Det er uforståelig at regjeringen kutter i budsjettet og utsetter Ocean Space Centre i flere år. Senteret kunne gitt Norge lederposisjon i omstillingen av havnæringen nasjonalt og globalt. I stedet prioriterer altså regjeringen kortsiktige tiltak, samtidig som de bryter lovnadene fra Hurdalsplattformen. Det lover ikke godt at vi sager over grenen vi skal sitte på fremtiden, sier Søreide.

Kutt i forskning

Kunnskapsdepartementet meldte torsdag morgen at de avsatte det sittende styret i Forskningsrådet for å rydde opp i det regjeringen kalte "en alvorlig økonomisk situasjon". For å kartlegge situasjonen og kvalitetssikre tallgrunnlaget vil regjeringen be Forskningsrådet om å sette i gang en ekstern gjennomgang. Regjeringen vil samtidig be Forskningsrådet om å stoppe tildelinger til nye prosjekter inntil videre innenfor de områdene der det er negative avsetninger.

-Forskningsrådets finansiering for å løse de store samfunnsutfordringene må styrkes, ikke svekkes. Selv om Forskningsrådet har havnet i en svært krevende situasjon trenger vi forutsigbare og gode vilkår for å styrke forskningsaktiviteten. Det er selvsagt viktig å sikre god økonomisk styring med fellesskapets midler, ikke minst i Forskningsrådet. Bruk av statlige midler til forskning må være effektiv og målrettet. Men vi kan ikke stoppe pågående forskningsprosjekter mens regjeringen tenker på hva den skal gjøre med Forskningsrådet. 

-De prekære klima- og energiutfordringene må løses gjennom internasjonalt forskningssamarbeid, og derfor er det avgjørende at forskningsinstituttene gis mulighet til å delta i Horisont Europa og RES-EU-programmet. Vi forventer at Stortinget avviser regjeringens kutt, og sikrer fortsatt høy forskningsaktivitet og grønt skifte.

- Regjeringens medlemmer snakker hele tiden om forsknings og innovasjonssamarbeid med Europa, da må det også bevilges penger til dette, ellers blir det bare tomme ord, sier Søreide.

IKT-studieplasser

IT-næringen er Norges viktigste vekstnæring. Kompetansegapet er større enn noensinne, og Norge taper i den internasjonale konkurransen. IKT-kompetanse er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet og for å skape nye jobber.

Derfor er det bekymringsfullt at regjeringen ikke øker antallet nye IKT-studieplasser mer. Abelia har gjennomført en analyse som viser at det vil være et fremtidig behov for 40,000 personer sysselsatt med IT-utdanning fremover. Vi mener derfor det må være en årlig økning i antall studieplasser på 1700. Vi er langt fra det målet 

Ingen bredbåndsatsing

-Abelia er skuffet over at det ikke foreslås å øke potten for tilskudd til utbygging av bredbånd. Regjeringens ambisjoner og investeringer i digital infrastruktur er for lave. Regjeringen sier de vil ha høyhastighets internett til alle, men med den manglende bevilgningen på revidert nasjonalbudsjett ser det ut som regjeringen snubler på startstreken. Vi forventer at manglende satsning på bredbånd gjøres opp for i statsbudsjettet for 2023, sier Søreide.

Abelia mener at målet må være at alle, men minimum 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer, skal ha tilgang til bredbånd med hastigheter på minimum 1 Gbit/s i løpet av 2025. Rapporten Gigabitsamfunnet slår fast at dersom Norge skal være i front når det gjelder digitalisering, er dette helt nødvendig.

-Norge sakker akterut, og vi trenger nye mål. Skal vi sikre bosetting og arbeidsplasser over hele landet, må den kommende regjeringen og Stortinget ta ansvar og sikre godt bredbånd til alle, sier Søreide, og peker på en konkret digitaliseringsgevinst omtalt i budsjettet.

-Abelia har lenge ment at digitalisering kan gi reduserte offentlige reiseutgifter. Det er hyggelig å se at dette er en realitet i dette budsjettet, men desto viktigere blir det å sikre god digital infrastruktur i hele landet.

Tilskudd til friskoler

 - Vi er skuffet over at regjeringen har valgt å se bort ifra uavhengige rapporter som har dokumentert at beregningene av tilskuddene til friskoler har resultert i urimelige og ønskede konsekvenser. De gjeldende tilskuddssatsene for friskoler for 2022 har dessverre svekket friskolene sin evne til å levere god kvalitet til elevene., sier Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder i Forum for Friskoler. 

Innovasjonsvirkemidler for grønn vekst og økt eksport

Investeringene i norsk testinfrastruktur gjennom Norsk katapult er underfinansiert. Det bør tilføres 200 mill kroner til Norsk katapult for å følge opp industriens investeringsvilje slik at bedriftene tilbys nødvendig testinfrastruktur for å få nye grønne løsninger ut i markedet. Slik testinfrastruktur handler om å gripe mulighetene til å utvikle teknologiselskaper og industri- og eksportarbeidsplasser innen områder hvor Norge har mulighet til å lede an innen det grønne skiftet.

-Det haster å øke satsingen på innovasjonspolitiske virkemidler for grønn vekst og økt eksport. Vi er skuffet over at regjeringen ikke reverserer kuttene i statsbudsjettet til inkubasjonsprogrammet og til klyngeprogrammet. Mange bedrifter får ikke den hjelpen de trenger for å vokse og omstille seg, sier Søreide.

Følger ikke opp fagskoleambisjoner
Hurdalsplattformen har store ambisjoner for høyere yrkesfaglig utdanning, men disse gjenspeiles ikke i budsjettet.

- Vi er skuffet over med at regjeringen ikke følger opp ambisjonene om en opptrappingsplan med 1000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten av. Konsekvensen blir at høyere yrkesfaglig utdanning ikke får de nødvendige ressursene til å trappe opp sine bidrag til omstilling av norsk arbeids- og næringsliv for å møte digitaliseringen og det grønne skiftet, sier Knut Erik Beyer-Arnesen, styreleder i Forum for Fagskoler.

Han er også kritisk til at regjeringen utsetter opprettelse av et nasjonalt studentombud for høyere yrkesfaglig utdanning.

- En samlet fagskolesektor har etterlyst dette i flere år for å styrke rettighetene til fagskolestudentene. Regjeringen lever ikke opp til uttalte ambisjoner, sier Beyer-Arnesen.