Offentlig tilsyn for høy moral

Kronikken er tildigere publisert av Dagens Næringsliv.

Tilbake i 1968 spilte Inger Lise Rypdals inn «Fru Johnsen». I 2015 laget OnklP sin versjon og 50 år etter originalinnspillingen er sangen fremdeles aktuell. Det er en historie om «Tilsynet for høg moral». Fru Johnsen hadde kortere skjørt enn tilsynet likte og det ryktes til og med at hun hadde drukket øl. Dermed ble hun innkalt til møte i bedehuset og tilsynet ville ta fra henne datteren.

Nå har plan- og bygningsetaten i Oslo kommune tilsynelatende tatt bedehusets rolle når det gjelder å sette seg til doms over andres verdier. I kjølvannet av Hans Geelmuydens uttalelser om mangfold, gjør etaten det klart at den «vil for fremtiden sørge for å legge inn i våre kontrakter at vi vil at tilbyderne skal kunne identifisere seg med Oslo kommunes verdigrunnlag.»

For det første er det heldigvis ikke lovlig å stille krav om sammenfallende verdigrunnlag mellom leverandør og oppdragsgiver. Det strider mot grunnleggende prinsipper i reglene for offentlige anskaffelser. Oppdragsgiver kan stille krav til leverandørenes kvalifikasjoner, men disse kravene skal ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen. Videre skal de være relevante for å sikre at leverandøren har tilstrekkelige kvalifikasjoner for å gjennomføre oppdraget. Identiske verdigrunnlag er ikke en relevant kvalifikasjon og det kan dermed heller ikke oppstilles som et krav.

Det mest alvorlige er likevel at offentlige oppdragsgivere ønsker å opptre som voktere av høy moral basert på sitt eget verdigrunnlag. Staten tilhører fellesskapet og er forpliktet av demokratiske og rettsstatlige verdier uavhengig av hvem som sitter med makten. Slike verdier kommer ofte til uttrykk i lovgivning og overtredelse kan være straffbart. Det er imidlertid ikke disse verdiene Oslo kommune sikter til, men derimot sitt eget til enhver tid gjeldende verdigrunnlag. Et raskt søk viser at for Oslo kommune er mat som identitet en slik verdi. Ulike kommuner og forvaltningsorganer har helt forskjellige verdier. Utsira kommune har humor som verdi, Riksrevisjonen har lagånd som verdi, Statsbygg er konstruktiv og Nav har som verdi å være til stede. Leverandørene kan altså måtte identifisere seg med 3.500 helt eller delvis ulike verdigrunnlag dersom plan- og bygningsetaten i Oslo får viljen sin. Verdiene spriker i alle retninger og er sjelden målbare.

Hvem som skal vurdere leverandørenes verdier og hvordan det skal gjøres gir ikke plan- og bygningsetaten noe svar på. Selv har etaten som verdi å ha et godt omdømme. Det er bra og vanligvis får man omdømme som fortjent.

Møtet i bedehuset endte med at fru Johnsen slo i hjel «Tilsynet for høg moral».