Kunnskapskommunen: veien fra ressurs- til kunnskapsøkonomi

Publisert

#005

Fremtids-Norge trenger kommunene som skaper, foredler og omsetter kunnskap til verdiskaping og omstilling. Abelia setter søkelyset på kunnskapskommunene og vil bidra til fremveksten av flere av dem.

Veien fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi går ikke i et stort steg fra Stortinget, men via en rekke skritt rundt om hele Norge. Skrittene må gås av bedriftene, akademia, kommunene og brukerne. Det skjer ved å stimulere og skape kunnskap. Men, kunnskap er ferskvare og må alltid videreutvikles. For å skape en fremtidsrettet og bærekraftig kunnskapsøkonomi må nettopp kunnskapen omsettes i verdiskaping og omstilling.

I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 trenger vi politikere som vil være med å gå veien fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi.

En kunnskapskommune er en kommune der kunnskap skapes, foredles og omstilles, godt og smart.

Kunnskap må skapes

Kunnskap oppstår ikke av seg selv. Det skapes ikke i vakuum eller av kun offentlige eller kun private aktører. Gjennom godt samarbeid med eksempelvis kunnskapstungt næringsliv, inkubatorer, kunnskapssentre og forskningsinstitutter skapes verdifull innsikt og erfaring som kan og bør foredles.

Kunnskap må foredles

Veien til kunnskapsøkonomien går gjennom norske kommuner der kunnskap raffineres og foredles gjennom verktøy som godt tilbud for etter- og videreutdanning, muligheter for barn og unge til å lære og skape utover obligatorisk undervisning og arenaer for næringsutveksling.

Kunnskap må omsettes

Vi får ikke noe ut av kunnskap som skapes og foredles, men som blir liggende sittende i én persons hode eller liggende i en skuff. I en kunnskapskommune blir kunnskap omsatt til verdiskaping og omstilling, for av norsk økonomi. Les mer om behovet for omstilling her.