At kriser gir muligheter har lenge vært noe nær en klisje for bedriftsledere. Vinnere og tapere skapes ved bedriftens evne til å møte krise med å se mulighet, formulere en strategi, definere handlingsvalg, og deretter lykkes.
Innlegget er tidligere publisert i Finansavisen.
I stadig større grad handler mulighetene om teknologi, digitalisering og data.
Hvordan ser dette ut i politikken? Utsagnet gjelder for toppolitikere som for konkurransemennesker, og for de politiske styringssystemene samfunnet er avhengig av.
Forskjellen ligger i evnen til teknologidrevet innovasjon. I næringslivet handler digitalisering om å gjøre det samme på helt nye måter, slik som netthandlene viser oss. Eller om å skape helt nye verdier, slik Cognite og andre skaper verdi av data.
En fersk undersøkelse fra Digitaliseringsdirektoratet viste at ni av ti statlige virksomheter driver med innovasjon, men av dette er kun 22 prosent radikal innovasjon. Mye handler om interne arbeidsprosesser, og ikke om det en bedrift ville kalle å forbedre 'kundereisen'. Politiske bestillinger er en viktig innovasjonsdriver.
Dette tyder på at lav innovasjon i offentlig sektor helt enkelt skyldes at politikerne ikke ber om det.
Hvorfor er det slik, når vi har mer enn nok kriser å ta av? Regjeringens prognosetunge politikk-dokumenter skremmer med eldrebølge, utenforskap, klimakrise og fallende skatteinntekter.
Det mangler ikke på muligheter. Alle de nevnte krisene kan dempes kraftig gjennom god bruk av ny teknologi. Teknologien finnes, testes, og videreutvikles, men brukes ikke i stor skala. Fordi man ikke må, ikke vil, eller ikke orker omstillingen.
Det mangler for så vidt ikke på handlingsvilje. Det er ikke grenser for utredningsbehov, når departementene jobber med en sak. Viljen til endring er kanskje noe svakere.
Det som mangler er strategi. Strategi for å ta i bruk mulighetene teknologien gir. Klare mål om å løse problemene sammen med næringsliv og frivillige organisasjoner, og utvikle nye næringer som spin-off. Tiltak for å sikre løpende innovasjon gjennom samarbeid og utvikling, istedenfor departementale beslutninger om hvilke IT-løsninger helsevesenet trenger i 2037.
Politikerne må kreve innovasjon for å løse store problemer. De må kreve at teknologi utnyttes til samfunnets beste. Men de trenger ikke bestemme hvem som skal innovere, hvilke teknologier som skal brukes, eller hvordan folk skal jobbe. De må bruke innovative bedrifter som partner, ikke motpart.
Politikerne må, akkurat som ledere i privat sektor, drive ledelse. Strategisk ledelse.
