Kompetansemangel svekker konkurransekraften

#205

Administrerende direktør i Abelia Øystein Eriksen Søreide. Foto: Ilja Hendel/Abelia.

Norge kommer ikke unna omstilling. Dette poenget er så viktig at Erna Solberg gjentok det i Trontaledebatten under åpningen av det 164. Storting. For mange bedrifter er dette selvsagt. Norsk næringsliv har vært og vil være under omstilling i lang tid. Men, bedriftenes omstillingsevne står foran store utfordringer som må løses, helst i går.

Denne kommentaren er tidligere publisert hos Finansavisen.

For kort tid siden hadde statsministeren og hennes regjeringskolleger muligheten til å løse noen av disse utfordringene da finansministeren la frem sitt forslag til statsbudsjett. Budsjettforslagets omstillingsvennlige brems i pengebruken er et steg på veien, men på investeringsfronten tas det kun museskritt for møte utfordringene mange bedrifter møter.

På konkurransekraften løs

En av de store hindringene for norske bedrifters omstillingsevne er tilgangen på teknologikompetanse. Denne kompetansen er en driver ikke bare i teknologinæringen, men en omstillingsnøkkel i alle deler av samfunnet.

I flere år har Abelias omstillingsbarometer og NHOs kompetansebarometer gitt grunn til bekymring over mangelen på IKT-arbeidere. Nå er konsekvensene her.

Mangelen på teknologisk spisskompetanse fører til at bedrifter taper kunder og markedsandeler. Vi ser nå også at det tærer på konkurransekraften til hele næringslivet. Bare de siste ukene har det blitt kjent at vi fortsetter å falle på den årlige konkurransekraftkåringen til Verdens Økonomiske Forum (WEF). Som om det ikke er nok har vi også falt på den globale målingen av digital konkurransekraft utført av handelshøyskolen IMD, spesielt på trening og utdanning.

Vekstvilkår

I 2016 passerte vi en lite ærefull milepæl, da de offentlige utgiftene for første gang på 20 år utgjorde over halvparten av BNP. Dette er utgifter som langt på vei finansieres av næringer som ikke er selvsagte når vi går fra en ressursøkonomi til en kunnskapsøkonomi.

Dette betyr at vi må jakte på nye måter å finansiere velferdsstaten på. Teknologi- og kunnskapsbedriftene er et utmerket sted å starte jakten. Mange av disse er i tidlig vekstfase og trenger gode verktøy for videre vekst, slik ordningen med opsjonsfordeler kunne vært. Men, denne ordningen fungerer langt i fra optimalt i dag. De små justeringene i budsjettforslaget blir litt som å male vinduskarmene når hele huset må få nytt panel.

Dårlig avkastning

Hva skjer så videre? Det vil nok gi dårlig avkastning å vedde på en statsminister som melder om ferdig omstilling i neste års trontaledebatt eller en finansminister som leverer fullstendige løsninger på utfordringene, i statsbudsjettet for 2021.

Men, det er på tide at Regjeringen ser verdien i teknologikompetanse, bidrar til å realisere den gevinsten og gir bedriftene den kraften de trenger for å konkurrere.