Industrimeldingen krever økt IKT-kompetanse

Publisert

Portrettfoto av Håkon Haugli

– Det er behov for en massiv økning i IKT-kompetanse hvis regjeringen skal oppfylle industrimeldingens ambisjoner om at Norge skal være en ledende teknologi- og industrinasjon.

Det sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia. Torsdag legger statsminister Erna Solberg og næringsminister Monica Mæland frem industrimeldingen, og begge har lagt vekt på at digitalisering og automatisering kommer til å prege norsk industri fremover.

– Industripolitikken må være todelt: Det er viktig med modernisering av eksisterende industri, men minst like viktig er utvikling av ny bærekraftig og digital industri, for eksempel innen energi, helse og bio-området. Det er ingen tvil om at digitalisering og automatisering vil være de store satsingsområdene for norsk industri de neste årene. Derfor er det behov for økt IT-kompetanse og mer samarbeid i det norske næringslivet, sier Haugli.

Økt IT-kompetanse

Han trekker frem tre rapporter som viser et massivt behov for IKT-kompetanse.

– På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har Damvad og Samfunnsøkonomisk analyse laget en rapport som viser at vi styrer mot et dramatisk underskudd på IKT-kompetanse. I "beste" fall vil være fjerde IKT-stilling stå ubesatt i 2030. Abelias omstillingsbarometer 2016 bekrefter at vi har gode breddeferdigheter i Norge, men at vi mangler spisskompetanse generelt, og innen IKT spesielt. Og bare for noen dager sider kom Menon med en rapport som viser at IKT-kompetansen i norsk næringsliv ligger bak land vi ønsker å sammenligne oss med, sier Haugli.

– Menon-rapporten viser at heving av IKT-kompetansen vil styrke en konkurransedyktig IKT-næring, og samtidig bidra til høyere verdiskaping i landet. De slår fast at det nettopp er industrien som vil ha aller mest nytte av en satsing på IKT i norsk næringsliv, sier han.

Les også: Mens vi venter på industrimeldingen

– Antall IKT-studieplasser har økt de siste årene, men vi trenger fortsatt en kraftig oppjustering for å sikre det som fremover blir kjernekompetansen i næringsliv og offentlig sektor, samt en styrking av IKT-forskning. Samtidig trenger vi også digital kompetanse i alle næringer. Økt digitalt innslag i andre utdanningsløp og livslang IKT-læring i næringslivet er helt nødvendig. Vi trenger digital kompetanse også hos leger, historikere og sosialantropologer, sier Haugli.

Mer samarbeid

– Abelia har sammen med andre organisasjoner spilt inn forslag om en Digital21-prosess for å styrke norsk forskning, innovasjon og utvikling. Norge har allerede sterke forskningsmiljøer innen IKT – for eksempel Sintef Digital – som vil være sentrale bidragsytere til dette.

– Mange norske selskaper har også ambisjoner om å etablere egne plattformer eller å bygge nye digitale økosystemer. Imidlertid vil selv store norske industriaktører trenge samhandling med andre – ofte utenfor egen bransje. For å lykkes må vi dele kunnskap og data på tvers av etablerte selskaper, næringer og kompetansemiljøer Her er DIGITAL NORWAY - Toppindustrisenteret AS et godt eksempel, sier Haugli.

Lurer du på noe?

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt