Næringsminister Jan Christian Vestre. Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor.
Offentlige ledere må forstå hva det betyr når de kopierer innovasjoner og kveler nye markeder, skriver Øystein Eriksen Søreide og Nils-Ola Widme.
Innlegget har tidligere stått på trykk i Finansavisen
Da Abelia møtte vår nye næringsminister i høst, ga vi et kort og enkelt råd om å møte alle politiske forslag med å stille ett enkelt spørsmål: Fremmer dette egentlig innovasjon?
Statsråd Vestre og regjeringen har nå feiret sine første hundre dager. I tillegg til å møte 120 bedrifter har han satt i gang utvikling av et mer aktivt statlig eierskap, og innført en såkalt 'Norgesmodell' for mer seriøsitet i offentlige innkjøp. Han skal lage en felles portal for de innovasjonsfremmende virkemidlene, og han setter i gang med videreutvikling av eksportfremmeforvaltningen, for å nå målet om 50% økning i eksport utenom olje og gass.
Fremmer dette egentlig innovasjon?
Hva slags innovasjon vil vi få gjennom økt statlig eierskap? Dette er ikke et ideologisk spørsmål, men helt konkret. Kanskje har Vestre forretningsideer på statens vegne, som vil sette enda større fart i det teknologidrevne grønne skiftet som pågår for fullt i norske bedrifter. Vi venter i skeptisk spenning.
Skepsisen er et resultat av våre egne møter, med langt mer enn 120 bedrifter. Historien mange IT-selskaper forteller er omtrent som følger: Ansatt i offentlig sektor er irritert over dårlig løsning, møter teknolog, og forretningside oppstår. Kundene i det offentlige er interesserte og spør, tester og forhandler. Så stopper dialogen opp. Noen måneder senere lanserer den offentlige enheten selv en lignende tjeneste.
Det fine med denne Norgesmodellen for innovasjonsdrepende samspill mellom offentlig og privat sektor, er at den offentlige tjenesten kan få skryt som flott eksempel på innovasjon i offentlig sektor. Dessverre er det ikke særlig innovasjonsfremmende.
Vi i Abelia heier på energien og kraften Jan Christian Vestre bringer inn i sin nye rolle. Men forutsetningen for at en 'aktiv' politikk skal være bra, er at aktiviteten gir konkrete og målbare bidrag til mer innovasjon og vekst i Norge. Da må vi rydde bort ideologi og satse på det som faktisk virker. IT-portaler er fint, men hvor mange jobber skaper de? Offentlige ledere må forstå hva det betyr når de kopierer innovasjoner og kveler nye markeder.
Skal vi nå regjeringens ambisiøse og gode eksportmål trenger vi ikke nye byråkrater, men nye produkter og nye tjenester. Det hjelper ikke med eksportfremme, hvis vi ikke satser maksimalt på den innovasjonen som trengs for å gi nasjonen nye ting å eksportere.
Det er fint med en aktiv politikk, men skal den bidra til reell innovasjon må den styrke, fremfor å svekke, vekstkraften i IKT-næringen.
