Det offentlige bruker 1/6 av BNP på kjøp av varer og tjenester uten at det finnes en samlet oversikt over hvordan pengene brukes. Inneværende år vil det trolig handles for mer enn 600 milliarder kroner, men hvor pengene tar veien vet vi lite om, skriver advokat i Abelia, Tore Frellumstad.
Innlegget har tidligere blitt publisert i Dagens Perspektiv
Den samlede oversikten over offentlige anskaffelser er inndelt i noen få store områder hvor bygg og anlegg, eiendom og konsulenttjenester er de største. Til tross for at oversikten har blitt bedre, så er det fremdeles ikke mulig å se hvor pengene ender opp. Eksempelvis er det ikke mulig å finne ut hvor mye penger en bestemt kommune bruker på å kjøpe varer eller tjenester fra en enkelt leverandør. Det er svært lite kunnskap om hva som kjøpes og fra hvem.
Sverige legger om noen dager frem statistikk som supplerer de årlige rapportene "Statistikk om offentlige anskaffelser". Rapportene inneholder statistikk om gjennomførte og avbrutte anskaffelser, små og mellomstore bedrifters og ideelle organisasjoners deltakelse i anskaffelser og mye mer. Anskaffelsesmyndighetens statistikk i 2020 for 2019 viste at det offentlige gjennomførte mer enn 18.000 anskaffelser og har mer enn 200.000 leverandører. Statistikken viser hvor mange tilbud som mottas og hvor mange tilbydere som deltar i konkurransene. Det fremgår også hvor stor andel av tilbudene som leder til kontraktsinngåelse. Ikke minst gis det en oversikt over hvor stor andel av anskaffelsene som blir overprøvd som følge av brudd på regelverket.
Rapporten gjør at politikere, beslutningstakere, innkjøpere, leverandører og andre for innsyn i de offentlige anskaffelsene.
Ikke overraskende er de største utbetalingene knyttet til helse og omsorg, etterfulgt av bygg- og anlegg, varehandel og deretter kunnskapstjenester. WSP Sverige AB leverte flest tilbud og ble tildelt kontrakter i nærmere halvparten av konkurransene. Det er flest anskaffelser gjøres i Stockholms län og her er det også flest tilbydere i hver konkurranse. Trafikverket kunngjorde til sammen flest anskaffelser.
Når oppdragsgiver velger tilbud, så skal det skje enten på grunnlag av den laveste prisen eller den laveste kostnad eller det beste forholdet mellom pris eller kostnad eller kvalitet. Tildelingsgrunnlaget som i størst grad ble brukt i 2019 var pris og denne trenden har vært økende de seneste årene, men disse anskaffelsene har i gjennomsnitt den laveste andelen tilbydere. Pris var eneste tildelingsgrunnlag i 60 prosent av alle utlyste anskaffelser i 2019.
For det offentlige vil en oversikt for det første vise om og i hvilken grad markedet fungerer som ønsket. Svak konkurranse kan bety at oppdragsgiver må redusere eller utvide størrelsen på kontraktene, åpne opp for alternative løsninger eller endre kontraktsvilkår. Statistikken vil også gi svar på om man lykkes med å løse samfunnets oppgaver og utvikle et næringsliv hvor både store og små selskaper gis mulighet til å levere til det offentlige. Kunnskapen vil altså danne grunnlag for både økonomi og politikk.
For næringslivet er det av stor interesse å ha informasjon om anskaffelsesvolumet innenfor aktuelle områder. Leverandørene får oversikt over markedet, hvor mange som konkurrerer og hvem som oftest vinner. Dette er informasjon som kan bidra til å forbedre tilbudene, spisse kompetansen eller endre forretningsmodell.
I fjor fikk Sverige en lov om anskaffelsesstatistikk for ytterligere å forbedre statistikken. Loven gir grunnlag for å samle opplysninger om offentlige anskaffelser og publisere disse. Den nye loven medfører at anskaffelser annonseres i registrerte annonsedatabaser som videreformidler opplysninger til den myndighet som har hovedansvaret for statistikken. Abelia mener at et liknende system bør innføres i Norge. Når Sverige allerede har utredet behovet og laget en lov, så bør oppgaven for norske myndigheter være enkel.
Churchill sa riktignok at man bare kan ha tiltro til en statistikk når man selv har forfalsket den. Men da har man i hvert fall et utgangspunkt.
