Regjeringen har tydelige mål om økt eksport, grønn verdiskaping og flere arbeidsplasser i hele landet. Disse kan ikke oppnås uten en kraftig satsning på klyngene og inkubatorene, skriver Trine Ellingens i FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge og Øystein E. Søreide.
Denne uken startet regjeringens første budsjettkonferanse. Budsjettet for 2023 blir den nye regjeringens første anledning til å vise at de har oppfattet hvor avgjørende det næringsrettede virkemiddelapparatet er for å nå målene i Hurdalsplattformen.
2/3 av alle arbeidsplasser skapes i nyetablerte bedrifter. Da må vi styrke, og ikke bryte ned den innovasjonsinfrastrukturen og de virkemidlene som har vist seg å ha en stor effekt.
Det er i alt 44 klynger over hele Norge som deltar i Innovasjon Norges klyngeprogram. De samler ca. 2 300 bedrifter i tillegg til FoU-aktører og kapitalmiljøer innen viktige områder som bærekraftig energi, helse, muliggjørende teknologier og grønn skipsfart. Sivas inkubasjonsprogram omfatter 33 inkubatorer i alle landets regioner. I perioden 2013-2020 har over 6 000 bedrifter fått bistand fra inkubatorene til å utvikle sin virksomhet. I statsbudsjettet for 2022 ble klyngeprogrammet kuttet med 60 millioner kroner samtidig som det ble gjennomført et kraftig kutt til inkubasjonsprogrammet.
Dagens regjering hadde begrenset mulighet til å endre på statsbudsjettet som ble fremmet av Solberg-regjeringen. Men nå har vi store forventninger til at Jan Christian Vestre, som selv har bakgrunn som gründer, sikrer tilstrekkelig finansiering av klynge- og inkubasjonsprogrammene. Vi må snu den forrige regjeringens nedprioritering av innovasjonsvirkemidlene som skaper det nye næringslivet.
Ringvirkningene av kuttene har store konsekvenser for norsk næringsliv. Innovasjon Norge ikke har rom for å lyse ut finansiering på noen av nivåene i klyngeprogrammet i 2022. Dette fører lavere omstillings- og innovasjonstakt for svært mange bedrifter og viktige områder for Norge som grønn skipsfart, muliggjørende teknologier og livsvitenskap. Klyngefinansieringen har en utløsende effekt for å få bedriftene til å forplikte seg til felles prosjekter som bidrar til verdiskaping og eksport.
Inkubatorene har aldri opplevd større etterspørsel fra kvalifiserte bedrifter som ønsker bistand fra inkubatorene til å utvikle seg og vokse, også internasjonalt. Kuttene fører til redusert kapasitet hos inkubatorene og mange bedrifter får ikke den hjelpen de trenger og dermed reduseres dessverre sjansene for å lykkes.
Programmene har også vært viktige for at det i dag er bygget opp en nasjonal innovasjonsinfrastruktur som bidrar til samarbeid, kompetanse og et faglig nettverk hvor gründere, bedrifter, FoU-miljøer og investorer kobles sammen for økt skalering og eksport.
Om regjeringen for alvor vil akselerere det grønne skiftet, øke eksporten og gi bedriftene den hjelpen de trenger for å skalere sin virksomhet, er det avgjørende at kuttene reverseres allerede i revidert nasjonalbudsjett.
