Effektiv sektor
Abelia forstår innovasjonsmeldingen som en klar anmodning til offentlig sektor om å inkludere næringslivet i stedet for utbygging av offentlig, skriver Øystein E. Søreide og Tore Frellumstad.
Abelia forstår innovasjonsmeldingen som en klar anmodning til offentlig sektor om å inkludere næringslivet i stedet for utbygging av offentlig, skriver Øystein E. Søreide og Tore Frellumstad.
Innlegget er tidligere publisert av Dagsavisen.
Regjeringen la nylig fram innovasjonsmeldingen, med målsetting om en effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester og finner nye løsninger i samarbeid med næringslivet og forskningsmiljøer. For å nå målet vil regjeringen gi offentlige myndigheter insentiver til å innovere og søke nye former for samarbeid.
Det beskrives ti hovedgrep for å nå målene. Disse favner bredt, men mye henger godt sammen. Viktigst er uten tvil regjeringens vilje og ønske om et tettere samarbeid med næringsliv og forskning. Det er en erkjennelse av at kompetansen finnes i ulike miljøer og at synergi gir best resultat.
Dessverre står dette i kontrast til en utvikling over tid hvor offentlig virksomhet skyver ut næringslivet og statliggjør oppgaver innenfor områder som e-helse, mobilitet og digital undervisning. Abelia forstår innovasjonsmeldingen som en klar anmodning til offentlig sektor om å inkludere næringslivet i stedet for utbygging av offentlig virksomhet.
Offentlige anskaffelser utgjør mer enn 560 milliarder kroner i år. Ingen har større markedsmakt enn det offentlige og Abelia mener at denne markedsposisjonen bør benyttes til å utløse effekter som går utover kun å oppfylle konkrete behov. Ved å stille krav til innovative løsninger får det offentlige varer og tjenester som det er behov for, og bidrar samtidig til å øke innovasjonsgraden.
Regjeringen vil legge til rette for eksperimentering og utprøving av nye ideer og teknologier. Det skal senke terskelen for å ta i bruk innovative løsninger og bidra til at vellykkede forsøk blir varige løsninger. Dette gjøres i såkalte regulatoriske sandkasser, men også gjennom virkelige anskaffelser. Da må det erkjennes at når man skal kjøpe noe som ikke finnes, så er det en risiko for at resultatet blir et annet enn forventet.
I stedet for å måle suksessen av anskaffelsen kun gjennom måloppnåelse, bør det offentlige løfte blikket og se på hvilken ny kunnskap anskaffelsen har frembrakt. Dette vil bidra til at økt innovasjon i offentlig sektor blir en realitet.