Av med skylappene

Vi står i et paradigmeskift. I 2016 toppet de fem digitale selskapene Apple, Alphabet, Microsoft, Amazon og Facebook listen over verdens største selskaper. Bare fem år tidligere var det tre oljeselskaper og en bank som regjerte, og Microsoft var eneste datateknologiselskap på topp fem. Hva innebærer denne utviklingen og hvordan påvirker det Norge?

På få år har verdensmarkedet blitt dominert av digitale virksomheter, og verdens befolkning er koblet på nett hele døgnet. Nordmenn er et av verdens mest digitale samfunn, men vi klarer ikke å kapitalisere på denne raske utviklingen i tilstrekkelig grad. Skal vi forbli konsumenter eller har vi en mulighet til å ta en del av kaken og bli produsenter?

Tre digitaliseringsbølger

Det er tre digitaliseringsbølger som vi har vært i, eller er på vei gjennom:

Den første bølgen handlet om det som var lett å digitalisere: Musikk, litteratur, bilder og media. Selskaper som Spotify, Instagram og Kindle eksisterte ikke før millenniumskiftet, men er i dag allemannseie.

Den andre bølgen handlet om digitale plattformer som kobler kjøper og selger, populært kalt delingsøkonomi. Her finner vi store globale selskaper som Uber innen transporttjenester og Airbnb innen overnattingstjenester, men også nasjonale aktører som Nabobil, Kolonial.no, Leieting og WeClean.

Den tredje bølgen treffer nå etablerte og store industrier. Fra Fornebu leverer norske Gelato en skybasert tjeneste som utnytter restkapasitet ved ulike trykkerier verden over. Det effektiviserer markedet og reduserer transportbehovet. eSmart Systems fra Halden hjelper energiselskaper med å optimalisere drift gjennom analyse av store datamengder i sanntid.

Børster støv av handelsbalansen

Norges eksport og velstand har i lang tid vært basert på inntekter fra olje og gass. Ifølge Innovasjon Norge har oljeprisfallet gitt svimlende 300 milliarder kroner i reduserte eksportinntekter, skatter og avgifter bare siden 2014. Det gjør at vi igjen snakker om handelsbalansen, noe vi ikke har gjort de siste 20 årene. Mange tror og håper at prisfallet vil gå over, men hva skjer hvis den gryende prisoppgangen kun er midlertidig?

Professor Tony Seba ved Stanford University og forfatter av boken "Clean Disruption of Energy & Transportation" hevder at alle biler vil være elektriske og selvkjørende innen 2030, fordi alle fossile energikilder og kjernekraft vil være utkonkurrert. Hva vil skje hvis kraften og hastigheten i det grønne skiftet er mye større enn vi tror? Selvkjørende biler som kan være på veien 90 prosent av tiden i stedet for å være parkert, vil gjøre det å eie en bil i 2030 omtrent til det samme som å eie en hest i dag – noe for de helt spesielt interesserte.

Det er lett å avfeie Tony Seba som en hysterisk miljøprofet når han sier at all ny energi vil komme fra fornybare energiteknologier som sol og vind. Men da skal vi huske at Tesla-gründer Elon Musk følger Sebas oppskrift til punkt og prikke.

Vi blir "prosumenter"

I fjor fikk Tesla-bilene en programvareoppdatering litt utenom det vanlige: Nå kan de være selvkjørende opp til et visst nivå. De lanserte også Tesla Powerwall, som er et batteri du kan ha på veggen hjemme for å lagre solenergi og dermed redusere avhengigheten av fossilt brensel. Og som om ikke det var nok, ble selskapet Solar City, som lager solceller som ser ut som vanlig takstein, fusjonert inn i Tesla.

En kombinasjon av disse tre produktene vil innebære at du kan produsere og lagre din egen energi, som også er drivstoffet for bilen din. Kundeforholdet til strøm- og nettselskapet endres fra konsumpsjon til produksjon, og du blir en "prosument" som kjøper strøm når den er billigst, og selger den tilbake når den er dyrest.

Det er ikke helt tatt ut av luften når Seba sammenligner bilmerker som satser på dieselmotorer med Kodak. Den tidligere fotogiganten prøvde å øke effektiviteten av sine analoge filmruller og kameraer, parallelt med at de fant opp digitalkameraet. De turte imidlertid ikke å utvikle den nye teknologien, siden de fryktet at den ville spise av overskuddet til deres eksisterende produkter. Det viste seg at Kodak fikk helt rett i det siste, noe som også ble dramatisk for selskapet.

Olje og gass mindre verdt

Argumentasjonen til Tony Seba er at vi står overfor en rekke teknologiske skift som følger samme type logikk: Raskt fall i kostnader og forbedret ytelse, kombinert med nye forretningsmodeller som gjør livet lettere for kundene, det være seg leasing eller delingsmodeller.

International Energy Agency har konsekvent undervurdert veksten for fornybar energi – spesielt solenergi – fordi de baserer seg på lineære framskrivninger. Teknologiske skift har imidlertid ikke et lineært forløp. Vi ser nå en global dobling av installert kapasitet for solenergi hvert 2,5 år. Asia leder an i utviklingen som først og fremst skjer på grunn av lavere kostnader.

Den teknologiske utviklingen innen batterier, solceller og autonome biler kan gjøre våre desidert største eksportprodukter olje og gass vesentlig mindre verdt i 2030. Det bør bekymre nok til at vi vurderer en del gamle sannheter på nytt.

Det er vanskelig å begripe teknologiske endringer mens de pågår. Men det hindrer oss ikke fra å åpne øynene og gripe nye muligheter. Morgendagens vinnere skapes i tider hvor landskapet endres.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Bergens Tidende.)