Abelias politiske høst i koronaåret 2020

For alle som bruker fritiden sin på politikk, er høsten en slags høysesong. Da er det budsjettforhandlinger, annethvert år er det valg. Spørsmålet er gjerne om regjeringen vi har er på vei ut, eller om den befester sin stilling. For de av oss som jobber med politikk, og er mest opptatt av politikkens innhold er gjerne våren like spennende. Da vedtas lover og lovendringer og da utvikles de politiske strategiene frem mot neste crescendo.

Uansett, nå er det høst, og i år hviler en Corona-skygge over norske bedrifter og familier, som gjør at vi er ekstra opptatt av budsjettet. Hva har regjeringen tenkt å gjøre for å få hjulene i gang igjen? Satser de på offensive tiltak for nye grønne arbeidsplasser, og hvor mye må gå til å redde de bedriftene vi har fra før? Har det norske samfunnet og våre politikere egentlig tatt inn over seg hvor mye fattigere vi har blitt på noen få måneder?

På den internasjonale scenen er det selvsagt Brexit og valget i USA som fanger mest oppmerksomhet. For Norge og vårt næringsliv er den politiske utviklingen i EU-samarbeidet alltid viktigere enn vi tror – det er tross alt her brorparten av norske næringslivsreguleringer blir til. Den geopolitiske usikkerheten er økende, og vi merker hvordan det som skjer med Russland og Kina får stadig større betydning i norsk politikk.

For Abelia er prioriteringene de samme nå som de alltid har vært – de blir bare enda viktigere enn før:

• Vi må gjøre alle politiske grep som trengs for å utløse digitalisering og datadrevet verdiskapning, både i privat og offentlig sektor. Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor som kom i vår, hadde mye god Abeliapolitikk. Nå må tiltakene gjennomføres. Men enda viktigere; nå må det settes fart på digitalisering i de store velferdstjenestesektorene helse og utdanning. Det er der gevinstene ligger. For norsk næringsliv er den kommende stortingsmeldingen om datadrevet innovasjon årets begivenhet. Her håper vi regjeringen legger opp til det digitale kvantespranget for norsk økonomi, som Abelia etterlyser.
• Norge bruker ca. 25 mrd. kroner på næringsutvikling hvert år, men eksporten vår synker, vi mister markedsandeler internasjonalt, og Norge taper så det suser mot Sverige og Danmark i alle konkurranser som virkelig betyr noe. Regjeringens eksporthandlingsplan og den lenge bebudede 'virkemiddelgjennomgangen' – det vil si overhalingen av statens virkemiddelapparat for innovasjon og næringsutvikling, er svært viktige saker for oss i høst. Disse politiske prosessene må etter Abelias syn ha ett overordnet mål; skape bedrifter som kan vinne internasjonale markeder.
• Høyere utdanning, forskning og utvikling er – som digitalisering – kjernen i næringspolitikken. Universitetene og høyskolene våre leverer den aller viktigste 'råvaren' i kunnskapssamfunnet; kunnskapsrike folk som kan å lære nye ting hele livet. Utdanningsinstitusjonene og forskningsinstituttene, TTO-er og klynger er helt sentrale for å skape nye miljøvennlige forretningsmuligheter, og kommersialisere den forskningen som skjer i utdannings- og instituttmiljøene.

I Abelia er vi overbeviste om at løsningen på samfunnets problemer, klimakrise, eldrebølge og økende utenforskap, ligger i nærings- og organisasjonslivet. Det er her vi skaper teknologien som skal gjøre det mulig å kombinere velstand med karbonnøytralitet. Det er her vi skaper jobber til unge og eldre arbeidstagere, og det er gjennom frivillige organisasjoner vi skaper bånd mellom oss alle sammen, hva enten det er de som driver idrett, de som har bildilla, eller de som er rammet av en alvorlig sykdom.

Abelias politikk handler om dette. Hjelpe våre medlemmer til å utløse den kreativiteten som gjør at samfunnet fortsatt utvikler seg på en god måte.