Abelia mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å bidra i utviklingen av et bærekraftig, kunnskapsbasert, innovativt og globalt konkurransedyktig norsk nærings- og samfunnsliv. Her er våre innspill til den nye regjeringens tilleggsproposisjon.
Statsbudsjettet for 2022 legger viktige premisser for de politiske prioriteringene det neste året. Abelia er opptatt av at statens pengebruk skal legge til rette for digitalisering og innovasjon i kunnskapssamfunnet vårt.
- Norge står overfor store utfordringer i tiden fremover. Da må vi investere og legge til rette for mer digitalisering og innovasjon. Norge har lenge vært verdensledende på digitalisering, men nå kan vi risikere å falle bakpå, sier administrerende direktør i Abelia, Øystein Eriksen Søreide.
I begynnelsen av november legger den nye regjeringen frem sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet 2022. Her er Abelias viktigste innspill:
Pandemien førte til en sjokkdigitalisering av samfunnet, og de landene vi konkurrerer med satser tungt på digital infrastruktur. Norge må ta steget inn i gigabitsamfunnet, og Abelia synes derfor det er leit at budsjettforslaget foreslår å kutte bredbåndsstøtten med 60 millioner kroner til 204,6 millioner kroner. Vårt ønske er at bredbåndsstøtteordningen økes til 1 milliard kroner årlig frem mot 2025.
Budsjettforslaget foreslår også å slå sammen SIVA og Innovasjon Norge. På vegne av Abelias medlemmer, er vi tydelige på at en slik sammenslåing kan føre til mer byråkrati og tregere beslutninger.
Abelia er bekymret for hvordan mangel på riktig kompetanse utgjør det største hinderet for grønn omstilling og videre vekst, særlig innen IKT-sektoren. Norge vil trenge 66% flere arbeidstakere med IKT-utdanning innen 2030. Abelia ber derfor departementet sette av midler til å øke antall IKT-relaterte studieplasser med minimum 1500 studieplasser i 2022 innen høyskole- og universitetsutdanning. I tillegg ber vi den nye regjeringen sette i gang en opptrappingsplan for fagskolene, slik de lover i Hurdalsplattformen.
Friskolene bidrar til innovasjon og nyskaping i utdanningssektoren. Spesielt de internasjonale skolene har en viktig rolle i å sikre utenlandsk ekspertkompetanse til norske universiteter, forskningsinstitutter, sykehus og næringsliv. For at friskolene skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag på en god måte er de avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser. Dessverre innebærer det foreslåtte statsbudsjettet for 2022 at tilskuddssatsene til friskolene reduseres 2,5 – 3% for grunnskoler og 5-6% for videregående skoler. Med en forventet prisøkning på rundt 3% innebærer dette i praksis en reduksjon i inntekter på 6-9%. Vi håper den nye regjeringen oppjusterer tilskuddet, slik at rammebetingelsene sikres!
Les hele innspillsbrevet her
Samleside for statsbudsjettet 2022 finner du her
