Abelias innspill til koronapakken - utdanning

Det er uavklart hvorvidt foreldre skal fortsette å betale til tross for pålegg om å stenge. Dette fremkommer ikke av lovverket. Det må avklares hvem som dekker den regningen 

Kommunetilskuddene som barnehagene tildeles varer fire uker av gangen. Barnehagene bør få rett på tilskudd inntil denne krisesituasjonen er avklart. Det er viktig at det legges til rette for at barnehagene kan gi et tilbud til foreldre med arbeid innen kritiske samfunnsfunksjoner så lenge det er nødvendig. 

Budskapene om hva som skal gjøres fra sentralt hold er til tider lite presise. Konsekvensen er at kommunene har en varierende tolkning av tiltakene som igangsettes, noe som skaper usikkerhet. Abelia etterspør at de sentrale og nasjonale tiltakene spisses slik at vi sikrer lik tolkning på kommunalt nivå. 

I den videre prosessen må likebehandling av private og offentlige barnehager sikres. Her etterspør Abelia nasjonale føringer som sikrer dette. 

Ved krav fra offentlige myndigheter om å stenge skolene, bør også myndighetene stå økonomisk ansvarlig for stengingen. 

Ikke alle friskoler har den nødvendige kompetansen og infrastrukturen til å levere 100 % nettbasert undervisning. Det må derfor avklares om de kan kjøpe tjenesten fra eksterne leverandører, om myndighetene dekker kostnader, og hvorvidt de som leverer tjenestene blir omfattet av et utbytteforbud. 

Skolene settes under ekstra press ved at det pålegges krav om digital undervisning, samtidig som de må opprettholde fysisk undervisning for barn av foreldre med samfunnskritiske roller. Skoler godkjent under Friskoleloven og Opplæringslovens § 2-12 må kompenseres for de ekstra kostnadene dette medfører 

Mange av fagskolene finansieres 100% av skolepenger. Dersom situasjonen blir langvarig og fagskolene, gitt omstendighetene, ikke makter å levere et fullgodt tilbud, så kan det være at det vil komme krav om tilbakebetaling av skolepenger eller tilbakeholdelse av skolepenger. Gitt at det er de offentlige myndighetene som har pålagt skolene å stenge, så vil det være naturlig at de også tar det økonomiske ansvaret for eventuelle krav. 

Ikke alle fagskoler har den nødvendige kompetansen og infrastrukturen til å levere 100 % nettbasert undervisning. Det må derfor avklares om de kan kjøpe tjenesten fra eksterne leverandører, om myndighetene dekker kostnader, og hvorvidt de som leverer tjenestene blir omfattet av et utbytteforbud. En merkostnad for enkelte studier vil være å kompensere tilgang til kostbart spesialutstyr, kostbare programvarelisenser og f.eks. film- og musikkstudio. 

Alle tiltak rettet mot universitets- og høgskolesektoren må hensynta den særlige sårbarheten til de private utdanningsinstitusjonene, og det må klargjøres om høgskolene kan kjøpe tjenester for å levere 100 % digital undervisning fra eksterne leverandører, om myndighetene vil dekke dette, og at leverandørene av tjenestene ikke blir omfattet av utbytteforbudet. 

Det er viktig å presisere at alle tiltak som forlenger semesteret, eller minsker studieprogresjonen til studentene vil innebære en økt kostnad for utdanningsinstitusjonene. 

Det må unngås at merkostnaden knyttet til de private institusjonenes flytting fra fysisk til digital undervisning i siste instans legges over på studentene. En måte å løse dette på er at staten midlertidig øker studiepoengfinansieringen for private høgskoler, samt at private høyskoler som ikke mottar offentlig finansiering kompenseres på tilsvarende vis.