1: Forplikte samtlige departement gjennom arbeidet med digitaliseringsstrategien for offentlig sektor.
Flere regjeringer har gjennom både digital agenda stortingsmeldingene og enkeltstående initiativ slitt med å skape tilstrekkelig eierskap og forpliktelse til digitalisering på tvers av departementene. En stor del av jobben vil være å få alle til å sette seg i samme båt og å ro i takt.
2: Gjøre norsk offentlig sektor til dataprodusent.
Data er den nye oljen. Med data skal vi bygge det nye næringslivet, og moderne offentlige digitale tjenester. For å lykkes må offentlige data gjøres tilgjengelig. Fellesskapet har, gjennom offentlig sektor, store dataressurser og potensiale til å skaffe til veie nye data som ennå ikke er samlet. Det offentlige må gå inn i en rolle som dataprodusent basert på fellesskapets ressurser. Åpne offentlige data, innenfor rammer av godt personvern, vil gi bedre tjenester og næringsutvikling.
3: Digital vask - utdatert regelverk er en innovasjonsbarriere.
Lover og forskrifter, og forvaltningen av dem, er utarbeidet i lys av samfunnet slik det fungerte på et gitt tidspunkt. Mange av disse har blitt utdaterte og er til hinder for både offentlig digitalisering på tvers av siloer, og for fremveksten av nytt næringsliv og nye forretningsmodeller. Norge trenger en digital vask av regelverket, og det er flott regjeringserklæringen er tydelig på dette.
4: Pisk og gulrot i offentlig digitalisering.
Innføre tydeligere krav og sterkere incentiver for å øke digitalisering i statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor. Aktører med operativt ansvar for norsk offentlig tjenesteyting bør møtes med konkrete og tydelige forventninger gjennom budsjettet. Samtidig må de få støtte til målrettede prosjekter for å kunne høste de potensielt store gevinstene av digitalisering.
5: Skape tydelighet og forutsigbarhet i digital samhandling mellom offentlig og privat sektor.
Digitalisering flytter grenser. Det flytter grenser for hvordan man kan yte tjenester, og det flytter grenser fra det fysiske til det digitale. Det utfordrer også grensegangene og samspillet mellom offentlig og privat sektor. Det må legges tydelige føringer for hvor grensen skal gå. I tillegg bør konkurransetilsynet få mandat til å føre tilsyn også der det offentlige opptrer som markedsaktør.
6: Nasjonal strategi for kunstig intelligens.
Abelia har lenge fremmet behovet for en strategi for kunstig intelligens. Digitaliseringsministeren bør sørge for at denne inkluderer forskning, tilgang på data, spisskompetanse, sikkerhet, etikk og næringsutvikling.
7: Reversere økt elavgift på utvinning av kryptovaluta, og stabile rammevilkår.
Økningen i elavgift på utvinning av kryptovaluta rammer hele datasenternæringen, uavhengig av om de produserer kryptovaluta eller ikke. Datasentre er en fremtidsnæring som skaper arbeidsplasser og verdier basert på våre bærekraftige naturgitte fortrinn. Norge må satse på datasenternæringen, ikke spenne ben på den.
8: Sette ny norsk rekord i forskningsbudsjett.
En digital økonomi er en global økonomi, og den er sterkt teknologisk konkurranseutsatt. Knapt noe næring har høyere krav til kontinuerlig fornying enn kunnskaps- og teknologinæringene. Skal Norge lykkes må det satses, og vi må våge å prioritere. Vi trenger økt grunnforskning og økt anvendt forskning på tvers av sektorer. Norge må ta del i EUs Digital Europe Programme.
9: Koding i skolen.
Norge har blant Europas laveste ambisjonsnivåer innen digital kompetanse i grunnskolen. Norges fremtidige arbeidsmarked og næringslivets konkurransekraft avhenger av befolkningens digitale forståelse og ferdigheter. "koding" bør inn i grunnskolen og videregående skole.
10: Nye studieplasser.
Både næringslivet og det offentlige skriker etter digital kompetanse, og studentene ønsker det. Vi trenger i første omgang 1000 nye studieplasser innen ikt. Det er særlig behov for kompetanse innen dataanalyse, cybersikkerhet, personvern, tjenestedesign.
(Denne kommentaren er tidligere publisert på TU.no)