Bør hente professorer fra næringslivet

Et godt samspill mellom akademia og arbeidsliv blir stadig viktigere i et norsk arbeidsmarked i rask omstilling.

Det er det tydelige budskapet fra Abelia og NHO. De får støtte av både studenter og næringsliv.

Kommunikasjonssjef Johannes Dobson i Kongsberggruppen mener erfaring fra næringslivet blir stadig viktigere, i takt med at endringer i kompetansekrav går stadig raskere.

Fagsjef for utdanning i Abelia, Knut Erik Beyer-Arnesen, mener det er på tide at personer med tung erfaring fra næringslivet kan få utnyttet sin erfaring også i akademia.

- Vi ønsker en ny stilling ved universiteter og høyskoler som krever erfaring fra arbeidslivet. Et godt samspill mellom akademia og arbeidsliv blir stadig viktigere i et norsk arbeidsmarked i rask omstilling, sier Beyer-Arnesen.

Han mener disse kan ansettes som "praksisprofessorer". En praksisprofessor vil være en fulltidsstilling med ansvar for undervisning og veiledning, ved siden av dagens professor og dosent.

Positiv minister

Forslaget får støtte fra BI-student Nora Krokan. Hun opplever at forskere fra næringslivet ofte har en annen fremtoning i undervisningen, og evner å få studentene med seg

- Foreleseren i markedsføring hadde jobbet 15 år som markedsdirektør. Han hadde morsomme caser og historier om egne prosjekter og kunne fortelle hva som fungerte og ikke. Det var alltid fullt i timene hans, sier hun til DN.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er positiv.

- Praksisprofessorer er et veldig interessant grep, som vil bli vurdert i meldingen om kvalitet i høyere utdannelse. Vi har imidlertid ikke konkludert, sier Røe Isaksen til DN.

Han jobber med Kvalitetsmeldingen som skal fremlegges 10. februar neste år. Her ser han blant annet på dialogen mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner.

Såkalte «Professors of Practice» er allerede utbredt i land som USA og Singapore. Hvorfor slike stillinger ikke finnes i Norge, mener kunnskapsministeren henger sammen med at forslaget ikke er blitt reist tydelig før nå.

- Omstillingstakten blir større og større, både generelt og når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Det gjør også at en slik kobling er enda mer viktig enn den har vært før, sier Turmo.

Tre karriereløp

I dag er det to karriereløp i akademia. Det ene er via førsteamanuensis til professor, som i stor grad baserer seg på forskningserfaring. Det andre er fra førstelektor til dosent, som i tillegg går litt mer på undervisning og utviklingsarbeid.

Det nye forslaget innebærer å etablere en tredje vei, der praksisprofessorene har tilsvarende lang erfaring fra arbeidslivet, som tradisjonelle professorer har innen akademia.

- Det ligger i kortene at det må være kvalifikasjon på et høyt nivå. Dette må være en som er veldig godt kvalifisert og har erfaring fra bedrifter eller offentlig sektor som matcher det som er professorkompetanse i dag, sier Turmo.

Abelias Beyer-Arnesen ser gjerne at de nye ordningen har en stor grad av fleksibilitet. For eksempel tror han at det vil være lurt å åpne for deltidsstillinger, der næringslivsfolk kan bruke deler av tiden sin i akademia.

-Vi tror mange vil være enig med oss i at det er et stort potensial for at næringslivet og utdanningsinstitusjonene skal kunne samarbeide enda bedre i dag. Akademia vil ha nytte av både tilgang til kunnskap, data og praktiske problemstillinger å forske på, mens næringslivet vil dra nytte av friske blikk på sin egen virksomhet og datakilder. Vi tror et slikt samarbeid vil øke kvaliteten og relevansen til forskningen, sier Beyer-Arnesen.