Suksesskriterier for fagskolereform
Fagskoleutdanningen må være en attraktiv utdannings- og karrierevei. Det krever økt fleksibilitet, skriver Håkon Haugli.
Fagskoleutdanningen må være en attraktiv utdannings- og karrierevei. Det krever økt fleksibilitet, skriver Håkon Haugli.
I et svar på mitt tidligere innlegg, skriver Jens Chr. Thysted (20. juli) at han er bekymret over stortingsmeldingen om fagskolene som kommer i høst. Vi deler Thysteds bekymring. Et sentralt suksesskriterie for en fagskolereform er først og fremst at fagskoleutdanningen må være en attraktiv utdannings- og karrierevei. Det bør derfor være et felles poengsystem for fagskole, høyskole og universitet i form av studiepoeng, samt fleksible overganger mellom utdanningsinstitusjonene basert på sammenligning av læringsutbyttebeskrivelser. Her er modellen til Nasjonalt Fagskoleråd et godt utgangspunkt.
KD har foreslått at fagskolene skal ligge på nivå over videregående skole. For å kunne utvikle nye studietilbud i tråd med arbeids- og næringslivets behov, er det viktig å trekke inn lærere fra arbeidslivet inn i fagskolene, etablere arbeidslivsråd, nasjonale fagråd og styrke Nasjonalt fagskoleråd.
For at all utdanning på nivå over videregående skal ses i et helhetlig perspektiv, er det også naturlig at eierskapet og ansvaret for alle offentlig fagskoler overføres til staten.
En bærekraftig finansieringsmodell er avgjørende for å sikre kvalitet i fagskoleutdanningen. Denne må bygge på prinsippet om reell kostnadsdekning. Finansieringen må gjelde alle fagskoleutdanninger – uavhengig om fagskolen er offentlig eller privat. I en overgangsperiode må studenter som tar utdanninger som ikke er finansiert, ha rett til stipend på lån fra Lånekassen.
Det er også viktig med studentdemokrati og medvirkning. Fagskolene må ha rett til medlemskap i studentsamskipnader, og trekke med studenter som aktive medspillere for å utvikle den faglige og pedagogiske kvaliteten – gjennom styrerepresentasjon, studentevaluering og dialog med ledelsen om faglig og pedagogisk kvalitet.
En fagskole godt integrert i utdanningssystemet som både kommuniserer med arbeidslivet og egne studenter, vil ha langt større forutsetninger for å møte næringslivets enorme behov for stadig oppdatert fagkompetanse.
(Innlegget er først publisert i Klassekampen).
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.