Savner norsk lederskap for digital læringsteknologi

Publisert

Læringsteknologi heves på den politiske agenda i våre naboland. Men i Norge skjer det lite.

På oppfordring fra den faste norske delegasjonen i OECD tok Abelia initiativ til å samle en norsk delegasjon til Global Education Industry Summit i Helsinki 19- 20. oktober.

Formålet med konferansen var å inkludere leverandørene av læringsteknologi i arbeidet med nye modeller for utdanning og kompetanse i det 21. århundre.

Blant temaene og problemstillingene som ble diskutert og poengtert var:

  • Læringsteknologi gjør det mulig å tilby opplæring tilpasset til den enkelte elev sitt behov.
  • Det er ikke nok med læringsteknologi alene. Det må utvikles gode pedagogiske metoder som inkluderer læringsteknologi og digitale læremidler i lærerne sin undervisning. Mye er allerede utviklet, og kan med fordel implementeres i en langt større skala enn i dag. Lærerrollen må videreutvikles fra å være en underviser til å inkludere det å være en veileder og tilrettelegger for læring.
  • Dette forutsetter et kompetanseløft for lærerne, og at myndighetene stimulerer til utvikling av læringsteknologi og digitale læremidler med tilhørende gode pedagogiske metoder.
  • Lærerne må stå sentralt og være premissgivere i hvordan læringsteknologien skal tas i bruk og implementeres for å sikre best mulig læring.
  • Det er behov for å utvikle en nasjonal strategi for å ta i bruk og implementere lærings­teknologi og digitale læremidler, samt få på plass et system for spredning av beste praksis.

21 land møtte med delegasjoner ledet på politisk nivå, stort sett ministre. Dette inkluderte alle de nordiske landene med unntak av Norge.

Trenger nasjonale strategier

En av konklusjonene fra møtet er at det er behov for å utvikle en nasjonale strategier for å ta i bruk og implementere lærings­teknologi og digitale læremidler.

Finland brukte konferansen til å presentere sin digitale læringsstrategi, ga klart uttrykk for at de ønsker å ta en ledende rolle på samme måte som de allerede har på andre utdanningsområder.

Lengst kommet er likevel Danmark som er godt på vei til å gjennomføre sin nasjonale strategi. Den stimulerer forlag og andre aktører til å utvikle digitale læremidler, og øker hvert år de pedagogiske kravene til de digitale læremidlene som gjøres tilgjengelig i en nasjonal portal.

Island er også i gang, mens Sverige vil ha sin strategi klar til våren.

Savner politisk fokus på digital læring

Den norske delegasjonen var bredt sammensatt med representanter Oslo Edtech Cluster, Abelia, edtech bedriftene Conexus og Inspera – og utdanningsinstitusjonene BI Learning Lab og Høyskolen Kristiania.

I tillegg var Senter for IKT i utdanningen representert i programmet.

Fagansvarlig for utdanningspolitikk i Abelia, Knut Erik Beyer-Arnesen, frykter at Norge havner på etterskudd. 

- I Norge savner vi politisk forankring av hvordan vi skal løfte skolen ved hjelp av gode pedagogiske metoder som tar i bruk digitale verktøy og systemer – for på den måte å kunne tilby tilpasset opplæring for hver enkelt elev. Flere pilotopplegg viser svært god effekt. Kunnskapsdepartementet må gripe tak i disse positive erfaringene,utvikle et system for spredning av beste praksis og få på plass en digital læringsstrategi, sier Beyer-Arnesen.

Han håper departementet allerede nå booker inn den kommende konferansen, som holdes i Israel i september 2016, i sin kalender. Deretter vil konferansen holdes i EU-kommisjonen i 2017 og i Estland i 2018.

- Norge har en rekke lovende edtech-bedrifter på vei frem. Politisk deltagelse på denne konferansen - og tydelige strategier for digital læring - vil styrke disse selskapenes mulighet til å lykkes i det globale konkurransen om å utvikle de beste digitale læremidlene og systemer som bidrar til bedre og mer tilpasset læring, sier Beyer-Arnesen.

OECD har oppsummert konferansen her!

Flere nyheter om utdanning:

  1. Gjennomslag for Abelia

    Idag ble regjeringas stortingsmelding om opptak til høyere utdanning lagt fram. I Abelia jubler vi over gjennomslag for det vi har argumentert for helt siden Opptaksutvalgets drastiske forslag ble presentert i 2022.

  2. Redd skolemangfoldet

    I sitt forslag til Statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler. Forslaget vil ramme kombinerte barne- og ungdomsskoler hardt; nedlagte skoler kan bli konsekvensen.

Lurer du på noe?

Stående kvinne.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt