Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia. Foto: Esben Johansen.
Om Norge skal være attraktivt for internasjonale forskere, spesialister og eksperter, må vi tilby skoler barna deres kan gå på. Konsekvensen av et forslag Regjeringen nylig hadde på høring, er yrkesforbud for utenlandske lærere ved internasjonale skoler.
Et sentralt spørsmål for alle som flytter til utlandet er hvilket skoletilbud barna deres får. Et annet er om utdanningen kan tas med hjem, eller om barna risikerer å ta fag om igjen, får faglige hull eller ikke kan bygge videre på den utdanningen de har fått i vertslandet. Å tilby internasjonale skoler av høy kvalitet er avgjørende for vår evne til å tiltrekke oss og beholde kritisk kompetanse i en rekke norske bedrifter og næringer. For mange med spisskompetanse er alternativet ikke å velge en annen skole, men å velge et annet land.
Store deler av norsk næringsliv konkurrerer internasjonalt og er avhengig av ekspertkompetanse Internasjonale eksperter, som har et globalt arbeidsmarked, er avhengig av internasjonal skole for sine barn. Internasjonale skoler gjør at barna kan følge samme skolesystem med samme fagplan og pedagogikk, uavhengig av hvilke land de bor i. Undersøkelser viser at tilbud om internasjonale skoler er den aller viktigste faktoren ved valg av arbeidssted.
Forslaget Kunnskapsdepartementet nylig hadde på høring innebærer lærere som kommer fra land utenfor EU og EØS, må bo to år i Norge før de kan få politiattest. I praksis er dette et yrkesforbud for lærere i internasjonale skoler og barnehager, og som kommer fra land utenfor EU, som USA, Canada og snart Storbritannia.
Lærere på internasjonale skoler har en internasjonal jobbkarriere, og 80-90 % rekrutteres fra land utenfor Norge. Forslaget rammer 40 % av lærerne, ifølge en undersøkelse blant de 19 internasjonale skolene i Norge. Etter Brexit vil dette øke til hele 62 %.
De internasjonale skolene og barnehagene er selvsagt opptatt av at deres elever skal ha en trygg og god skolehverdag, og støtter kravet om politiattest. Det løses ved at utenlandske politiattester godkjennes, også fra land utenfor EØS. Dette har vist seg å fungere tilfredsstillende.
Norske kunnskapsbedrifter gjør innovasjon og omstilling mulig for seg selv, andre næringer og offentlige virksomheter. Regjeringen som ellers ønsker å legge til rette for kunnskapsbasert nyskaping, omstilling og innovasjon, bør ikke ta aktive grep som vil bidra til at utenlandske eksperter søker seg til andre land i stedet. Forslaget rammer de internasjonale skolene, men vil også bidra til svekket konkurranseevne for norske bedrifter som Equinor, Kongsberg Gruppen, DNV GL og Jotun. I tillegg vil det ramme norske universiteter og forskningsinstitutter sin evne til å tiltrekke seg internasjonale forskere og professorer ved f.eks. NTNU og SINTEF.
Ambisjonen må være at Norge skal bli det mest attraktive landet i verden for lokalisering av fremtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv. Det trenger Norge. Og nå mer enn før.
