Næringslivets bidrag til akademisk kvalitet

I sin invitasjon til å komme med innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning, har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen lagt fem faktorer til grunn for utdanningskvalitet. Det er bra at samspill med arbeidslivet er blant disse faktorene. All høyere utdanning er også yrkesutdanning og må derfor ha god kobling til praksis.

Røe Isaksen etterspør spesielt tiltak som sikrer relevans og forbereder til et samfunns- og arbeidsliv i kontinuerlig omstilling. Vi tror svaret ligger i at målet ikke må være utdanningen i seg selv – det å oppnå en grad – men å løse viktige samfunnsoppdrag i samarbeid med arbeids- og næringslivet.

I følge Inspiria Science Center har grunnskoleelever ofte begrenset kunnskap om næringslivet. Det blir ikke mye bedre i løpet av den videregående skolen. På vei ut i høyere utdanning får vi derfor studenter med beskjeden innsikt i hva næringslivet er, gjør og gir av muligheter. Manglende opplevelse av nytteverdi kan også være en av årsakene til den dramatiske frafallsprosenten vi ser både i videregående og høyere utdanning. Den er god grunn til å anta at denne avstanden til næringslivet forplanter seg videre gjennom studier og forskning.

En undersøkelse fra Svenskt Näringsliv i 2010 konkluderer at studenter med fagplaner som er utviklet i samarbeid med næringslivet, raskere får relevante jobber i forhold til studenter på tradisjonelle studier. På samme måte får studentene relevante jobber raskere jo mer praksis det er i studiene. I følge den svenske undersøkelsen halveres risikoen for å være arbeidsledig etter eksamen når studiet er basert på tett samarbeid med næringslivet.

Arbeids- og næringslivet må få en langt mer sentral rolle i det norske utdanningssystemet må. For det første må bedriftene være mer tilstede i utdanningsinstitusjonene, og det mest nærliggende er bruk av bedriftsledere og fagfolk fra arbeids- og næringslivet som lærekrefter og gjesteprofessorer.

For det andre må studentene være mer tilstede i bedrifter. Dette kan gjøres ved mer praktiske studentoppgaver med utgangspunkt i reelle problemstillinger i næringslivet eller andre former for direkte kontakt mellom studenter og virksomheter. Det kan stilles krav om at alle bachelor- og masteroppgaver skal skrives med utgangspunkt i, og basere seg på, utfordringer i arbeids- og næringslivet.

Denne våren har Norstat på oppdrag fra NHO utført en undersøkelse om nordmenns holdninger til norsk næringsliv. Der går det frem at mange sier seg enig i påstander om at næringslivet skaper verdier for samfunnet, utvikler viktig kunnskap og kompetanse, og betaler skatt som finansierer velferdssamfunnet. Imidlertid opplever bare hver fjerde nordmann at næringslivets verdier samsvarer med deres. Kvinner scorer lavere enn menn, og yngre aldersgrupper scorer lavere enn eldre.

Undersøkelsen antyder derfor et gap mellom holdningene til næringslivet hos studenter og nyutdannede på den ene siden og næringslivets faktiske verdiskaping og bruk av kunnskap på den andre. I et slikt perspektiv er det helt nødvendig å redusere avstanden fra næringslivet til høyere utdannelse og forskning. Det er problematisk nok om studentene ikke ser den praktiske relevansen ved kunnskapen de lærer. Det er direkte ødeleggende for Norges konkurranseevne om vi ikke klarer å omsette akademias kunnskap til næringsliv og nye arbeidsplasser.

(Denne kronikken er tidligere trykket i Khrono)

Ønsker du å motta vårt ukentlige nyhetsbrev? Registrer deg her.