Må koble eget fagområde med teknologi

Det sier Henriette Schiager som jobber med strategi og forretningsutvikling i Telenor. Hun er også deltaker i Abelias ungdomspanel som gir råd om framtidens kompetanseutvikling og læring på arbeidsplassen.

– Grunnleggende ferdigheter som arbeidsmetodikk for å identifisere og formulere et problem, problemløsning og gjennomføring, vil være alltid være viktig. I tillegg kommer grensesnittet mellom fag og teknologi. Alle trenger ikke å bli programmerere, men vi må forstå hvordan vi kan koble våre menneskelige evner sammen med mulighetene den raske teknologiske utviklingen gir oss, sier hun.

Unødvendig med fagrettet mastergrad?

De raske endringene i arbeidslivet medfører at alle må utvikle sin kompetanse kontinuerlig.

– Spørsmålet er dermed om det blir unødvendig å ta en femårig fagrettet mastergrad, sånn som jeg har gjort, og som er det vanlige utdanningsløpet I dag? I fremtiden må vi kanskje basere oss på en grunnutdannelse og deretter et løp av jevnlig faglig påfyll. Heldigvis gir nye plattformer og teknologi spennende muligheter til å lære på andre måter enn i en forelesningssal.

Schiager tror det er viktig at virksomhetene setter i gang konkrete tiltak som tilrettelegger for bruk av tid og ressurser på det å utvikle seg selv.

– De må bygge en kultur for kontinuerlig læring og ha et "growth mindset" overfor sine ansatte. Bedriftene må tro på at vi kan utvikle oss i nye retninger gjennom karriereløpet. Hver enkelt må selv ta ansvaret for sin utvikling og det krever prioritering av tid og at vi fortsetter å være nysgjerrige uansett alder, sier hun.

Det krever også at utdanningsinstitusjonene utdanner arbeidstakere med evne til livslang læring.

Videreutdannelse som del av grad

– I tillegg kommer grunnleggende metodikker og konsepter, praktisk tilnærming og problemløsning, og kanskje også områder som gjør oss til gode samfunnsborgere, som etikk og bærekraftighet. En modell for høyere utdannelse bør tilpasses fremtiden, for eksempel med ti års videreutdannelse på en digital plattform som en del av graden man tar, sier Schiager.

Hun mener det er klart flest fordeler ved automatiseringen av arbeidsplasser.

– Det er kjedelige og repetitive arbeidsoppgaver som først blir automatisert, og det gir oss mennesker mulighet til å bruke mer tid på enda mer verdiøkende og spennende aktiviteter – uansett hvilket yrke vi har. Samtidig kan det være en utfordring hvis oppgavene som forsvinner er en stor del av innholdet i inngangsstillinger. Et sted må man jo begynne for å opparbeide seg erfaring i arbeidslivet, sier Schiager.