Den globale økonomien er i stor grad digitalisert. Kjøp og salg skjer via digitale nettverk. Dette har bidratt til at en del afrikanske land opplever betydelig økonomisk vekst.
Internett og mobiltelefon får folk ut av fattigdom. Det overser verdens ledere.
(Skrevet av: Seniorforsker ved NUPI, Niels Nagelhus Schia).
Forrige uke vedtok byråkrater, diplomater, ministere og statsoverhoder i New York 17 nye bærekraftsmål og 169 delmål som skal gjelde fra 1. januar 2016. Sammen har FNs medlemsland forpliktet seg til å følge opp disse punktene gjennom de neste 15 årene for å nå det overordnete målet som er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene.
Men til tross for at digitaliseringen utgjør en stadig viktigere del av de fleste staters infrastruktur, glimrer dette teknologiske aspektet likevel med sitt fravær i bærekraftsmålene.
Dersom målet er å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimautfordringer kan man ikke la store befolkningsgrupper henge etter i den teknologiske utviklingen. Den er allerede nå en forutsetning for økonomisk vekst og samfunnssikkerhet. Kløften mellom mennesker som er koblet til det digitale rom og mennesker som ikke er det, vil få store sosiale, økonomiske, demokratiske og utviklingsmessige konsekvenser. Vil du få en mann ut av fattigdom? Gi ham tilgang på internett.
I Dagens Næringsliv skriver Carl Bildt at de som vil tjene mest på det han beskriver som en informasjonsrevolusjon er de landene som klarer å utnytte potensialet i den ekspansive teknologiutviklingen til å styrke sin egen økonomi, og derigjennom øke livskvaliteten til sine innbyggere. Men der Bildt ser nye muligheter for utviklingsland, finner man også en ny type samfunnsmessig sårbarhet. Denne sårbarheten bør bistandsaktører som Norge ta tak i.
Den globale økonomien er i stor grad digitalisert. Kjøp og salg skjer via digitale nettverk. Dette har bidratt til at en del afrikanske land opplever betydelig økonomisk vekst. I 2009 ble en 17.000 kilometer lang undersjøisk internettkabel, som forsyner store deler av Øst-Afrika med høyhastighetsinternett, ferdigstilt. Bedre og bredere tilgang til teknologi og digitale nettverk virker som en katalysator for denne utviklingen. Mange afrikanske land tar nå spranget direkte inn i trådløs kommunikasjon.
De siste ti årene har sju av de ti landene med størst økonomisk vekst i verden vært afrikanske. Verdensbanken har anslått at antallet mobiltelefonbrukere i løpet av de neste fem årene vil øke med nesten fem milliarder. 80 prosent av disse vil komme fra Asia og Afrika. For en gründer i Mosambik eller Tanzania blir det enklere å drive butikk når man kan motta og overføre penger digitalt. Tilgangen til å sammenligne priser og ulike markeder kan også hjelpe bønder, håndverkere og små foretak til å få bedre betalt for varene sine.
I tillegg til nye muligheter fører også informasjonsrevolusjonen til nye sikkerhetsutfordringer og sikkerhetsaspekter knyttet til den teknologiske utviklingen. Forskere har pekt på sammenhenger mellom lav institusjonell kunnskap om det digitale rom og sårbarhet når det gjelder økonomisk vekst både for stater, men også for små og mellomstore bedrifter. Dette blir stadig viktigere ettersom mange land raskt får betydelig bedre tilgang til det digitale rom.
Men når det gjelder kunnskap om digital sårbarhet ser bistandsaktører og internasjonale organisasjoner, samt myndigheter og statsapparater i utviklingsland ut til å falle etter. Privat sektor utvikler og utvider teknologiske plattformer hurtigere enn den offentlige sektor er i stand til å følge opp med reguleringer og sikkerhetsstandarder. Som også Carl Bildt har påpekt, kan den teknologiske utviklingen vise seg å være tidenes utviklingsverktøy for milliarder av mennesker i Afrika og Asia. Men dette ser ikke ut til å bli fanget opp av myndigheter og internasjonale organisasjoner. Dette bidrar til å gjøre utviklingsland sårbare.
Samhandling og kommunikasjon via digitale nettverk er sentralt i dagens globale økonomi. Dersom bistandsaktører og internasjonale organisasjoner ikke tar dette med i betraktningen, vil de nye bærekraftsmålene raskt bli utdaterte. Den teknologiske utviklingen bør derfor få en mer sentral plass når det gjelder arbeidet med bærekraftsmålene i årene som kommer.
Denne teksten var først publisert hos Ytring, som er nrk.no sin kronikkside
Skjermbruk i skoletiden skal være pedagogisk begrunnet. Løsningen er ikke politisk detaljstyring.
Flere fagskoleplasser og mer penger til NOKUT i budsjettforslaget fra regjeringen.
-Abelia forventer at regjeringen vil indeksregulere særtilskuddet og øke summen i takt med økt elevtall fram mot 2029.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
