Innlegget er tidligere publisert av Klassekampen.
Forfatterne skriver at dimensjoneringen skjer sammen med ønsker fra studenter og arbeidsliv. De skriver videre at deres undersøkelser viser at høy relevans på utdanninger sikres gjennom å tilby studentene deltakelse i forskningsprosjekter, studierelatert kontakt med arbeidslivet underveis i studiet og samtaler om karrieremuligheter.
Våre undersøkelser viser at det ikke fungerer godt nok og at noe må gjøres. Ifølge NHOs kompetansebarometer er bedriftenes mangel på rett kompetanse prekær. 6 av 10 har udekket kompetansebehov. Det er ikke et nytt fenomen. Slik har det vært så lenge målingen har foregått.
Samtidig som vi må anerkjenne at ingen kan eller bør sette en fasit på fremtidens kompetansebehov, må vi anerkjenne nåtidens problemer. Vi er enige med Stølen og Mo i at den langsiktige fornyelsen som skjer når universitetet kobler utdanning og forskning er viktig. Men vi vil også understreke at det må tas grep som sikrer at samfunnets umiddelbare kompetansebehov dekkes raskere.
Bedriftene får ikke tak i den kompetansen de trenger for å vokse. Annenhver teknologi- og kunnskapsbedrift taper kunder, har måttet skrinlegge eller utsette utvidelse i mangel på fagfolk. Det er alvorlig i en tid med nærmest desperat jakt på grønnere og smartere måter å finansiere velferdsstaten på.
