Høyskoler og universiteter henger etter i digitaliseringen

Studiebarometeret viser at studentene jevnt over er ganske fornøyd med tilgangen til digitale hjelpemidler. De er i stor grad positive til hvordan digitale hjelpemidler brukes, og de aller fleste mener at de digitale hjelpemidlene er brukervennlige og brukes på en hensiktsmessig måte.

Studentene er imidlertid langt mindre fornøyd med hvordan digitale hjelpemidler brukes til å aktivt involvere studentene i undervisningen og støtte opp under dialogen mellom studenter og lærerne.

Store variasjoner

- Det er påfallende store variasjoner mellom fagområdene. Mens fysikk ligger helt på topp, ligger merkelig nok lærerutdanningene i bunn på evnen til å benytte seg av digitale hjelpemidler til å forbedre kvaliteten i undervisningen, sier fagsjef for utdanning i Abelia, Knut Erik Beyer-Arnesen.

- Det gjør oss bekymret for om lærerutdanningsinstitusjonene er beredt og kompetente til å følge opp regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen. Hvis de mener alvor med et digitalt løft i grunnskolen, er det helt avgjørende at lærerutdanningen gir digitale ferdigheter. 

Beyer-Arnesen mener det er bekymringsverdig at resultatene også spriker i vel så stor grad mellom studieprogrammene innen de samme institusjonene. 

Avhengig av ildsjeler

- Det tyder på digitaliseringsstrategien til høyskolene og universitetene i liten grad har nådd fram, og at vi fortsatt er avhengig av ildsjeler for å benytte digitaliseringen til å bedre undervisningskvalitet og skape et inspirerende og involverende læringsmiljø, sier Beyer-Arnesen.

- Det er avgjørende at de enkelte institusjonene går grundig inn i undersøkelsen og avdekker hvor de er svake og muligheter til å forbedre seg. De bør se på institusjoner som har lykkes og lære av dem, sier han.

Les hele undersøkelsen her.

Faktaark om digitalisering i studiebarometeret.