Kommentaren er tidligere publisert i Dagens Næringsliv.
Kunnskap er makt, slo Francis Bacon fast allerede på 1500-tallet. Er det noe Norge har bevist de siste tiårene, så er det at kunnskap også er kroner, øre og arbeidsplasser. Det må vi ta med oss videre i en tid der store endringer gjør at norsk næringsliv må fornyes som følge av at ny teknologi setter gamle forretningsmodeller på prøve.
Endringene digitaliseringen medfører, må møtes offensivt. Samtidig som den utfordrer måtene vi jobber på i dag, følger det også med et potensial for at dagens gode norske arbeidsliv kan bli stadig bedre. Med høy digital kompetanse er Norge godt posisjonert for å bruke digitaliseringen til å øke kompetansen hos den enkelte samtidig som vi skaper de nye jobbene.
Samtidig kan vi ikke ta for gitt at dette skjer av seg selv. Det blir stadig viktigere å identifisere satsingsområder som kan bidra til at Norge øker takten både når det gjelder produktivitet og konkurransekraft. De fleste prognoser viser nemlig at den norske økonomien vil vokse mindre det neste tiåret, samtidig som vi vil møte betydelige utfordringer.
Når vi nå er i gang med å bevege oss bort fra oljerelaterte og høyproduktive jobber, må disse erstattes med nye gode jobber som gir høy grad av verdiskaping. Fremvekst av nye forretningsmodeller som følge av ny teknologi setter konkurransekraften til etablerte aktører på prøve. De nye konkurrentene kan nemlig komme fra helt andre bransjer og fra hvor som helst i verden. Som jeg har skrevet før, vil høy kompetanse, særlig innen teknologi, være avgjørende for en vellykket omstilling og fremtidig verdiskaping.
Selv om data ofte beskrives som «den nye oljen», må vi huske at bruk av data for å skape samfunnsverdier på ingen måte er et nytt fenomen. Det spennende med data i vår tid er selve mengden data som produseres og de muliggjørende teknologiene som gjør at vi kan hente verdifull informasjon ut fra digitale data. Sammen gir disse teknologiene uante muligheter når det gjelder styring, analyse og overvåkning av produksjonsprosesser innenfor de fleste næringer i dag.
Egenskapene data har som råvare er spennende. For det første er data et ikke-rivaliserende gode. Et sett med data kan brukes og gjenbrukes uten at verdien forringes og verdien blir gjerne større jo mer dataene benyttes. Data kan også gi positive eksternaliteter. Dette fordi verdien av data som regel er større for samfunnet enn for den som sitter og kontrollerer dataene. Dersom dataen ikke får forlate den opprinnelige eieren, kan verdien av dataene forbli urealisert. En åpen bruk av data vil være mer egnet, da det kan føre til alternative bruksmåter som gir et betydelig større bidrag til samfunnet. Ikke minst ligger det store skalafordeler i data hvis man bearbeider den riktig. Ofte kan to komplementære datasett gi mer innsikt dersom de ses i sammenheng enn hvis de holdes adskilt. Samtidig kan bearbeiding av store datamengder i tilfeller være mer resultatrikt enn hvis de behandles isolert. Da er det igjen viktig å huske på at vi ikke får fullt utbytte av verdien av data hvis vi ikke sørger for at aktørene som kontrollerer data ikke har incentiver som sørger for at storskalafordelene nyttiggjøres. Med andre ord, sharing is caring.
De siste årene har vi hatt gode debatter om hvordan fremtidige arbeidsplasser vil påvirkes av den teknologiske utviklingen. Frykten som ofte kommer til syne i disse debattene er ikke ny. De britiske ludittene utgjør kanskje den mest kjente teknologiske motstandsbevegelsen. På tidlig 1800-tallet ødela de blant annet tekstilmaskiner som en protest mot endringene som fulgte etter den industrielle revolusjonen.
Vi kan i dag ikke med sikkerhet si nøyaktig hvilke yrker som vil forsvinne, men utviklingen så langt tyder på at behovet for både manuell arbeidskraft og kognitivt repetitive oppgaver for å opprettholde samme volum av tjenester og varer som tidligere vil reduseres. Men det betyr ikke nødvendigvis at vi vil stå uten jobb. Hvis maskiner kan erstatte farlig, skittent eller kjedelig arbeid, kan arbeidskraften benyttes andre steder i økonomien hvor den gir større avkastning.
Ifølge Menon Economics kan riktig tilnærming og utnyttelse av data ha potensial til å skape nye arbeidsplasser. Et svært direkte eksempel på dette er i selve ikt-næringen, hvor data er en særlig viktig innsatsfaktor. I dag sysselsetter ikt-næringen om lag 100 000 personer og næringen er i sterk vekst. Videreforedling og salg av data vil danne stadig nye arbeidsplasser fra sektorer som helse, maritim og petroleum.
Indirekte vil data som ressurs også bidra til økt produksjon og nye arbeidsplasser. Gode eksempler på dette er DNV-GLs Veracity-Plattform med 170 000 brukere, Kongsberg Digital med Kognifai, Rev Oceans «The Ocean Data Platform» som bygges med it-selskapet Cognite. Ikke minst har data potensial til å styrke norsk konkurransekraft internasjonalt dersom vi rigger oss godt nok til å ligge i forkant av utviklingen. God nok kompetanse om hvordan vi utnytter dataressurser på en best mulig måte er derfor viktig for at vi hindrer nedleggelse av norske virksomheter. Dette er høyst nødvendig for at vi skal sikre at arbeidsplasser forblir i Norge i stedet for at produksjonen flyttes til lavkostnadsland. Spiller vi kortene våre riktig i tiden fremover, gjennom teknologiske fremskritt og innovasjoner, vil Norge kunne bevare og styrke de komparative fortrinnene våre. Ikke minst vil vi i større grad ta rollen som en eksportør av digitale tjenester og nyte godt av forretningsmulighetene det byr på.
Samtidig som vi på mange måter står i den perfekte stormen, må vi også erkjenne hvem vi er. Norge er et land med flest små og mellomstore bedrifter. Det medfører at endringene vi skal igjennom kan bli ekstra utfordrende å få til både når det gjelder ressurser og kompetanse. Da må vi huske på at vårt fortrinn ikke handler om størrelse eller omgang. Vår konkurransekraft er avhengig av hvordan vi behersker overgangen fra teknologi til gevinstrealisering raskere enn konkurrentene våre. Som en av verdens mest digitale nasjoner, har vi på person- og samfunnsnivå skapt og etterlatt oss betydelige mengder data. Dataene vi sitter på er et godt utgangspunkt. Likevel er det evnen til å omgjøre data til innsikt og kompetanse som vil avgjøre vår suksess det neste tiåret.