Fagskolen blir høyere yrkesfaglig utdanning

– Fagskoleutdanningen kan nå i enda sterkere grad være en viktig aktør i kompetansereformen og utvikle målrettede tilbud mot et arbeids- og næringsliv som på grunn av digitalisering og automatisering vil være i kontinuering omstilling i årene framover, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

15. mai la Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget fram sin innstilling til ny lov om høyere yrkesfaglig utdanning, også kjent som fagskoleloven. Forslaget legger til rette for at fagskolestudentene skal få studiepoeng og rett til å kalle utdanningen "høyere yrkesfaglig utdanning".

Forum for Fagskoler har vært i møter med alle partiene i Utdannings- og forskningskomiteen for forslag til hvordan regjeringens forslag til ny fagskolelov kan gjøres enda bedre.

– Vi ser nå at vi har vunnet fram på mange punkter, sier styreleder i Forum for Fagskoler Knut Erik Beyer-Arnesen.

Internasjonal verdi

Studiepoeng oppnådd i fagskole vil nå også få verdi internasjonalt, da Stortinget gir tydelige føringer til Kunnskapsdepartementet om ECTS skal benyttes som system for internasjonal konvertering på lik linje med studiepoeng oppnådd i norske høyskoler og universiteter.

Kunnskapsdepartementets oppgave er avgrenset til å utrede hva som må til av endringer i fagskoleutdanningene og kvalitetssikringssystemene for å kvalifisere til de europeiske reglene for ECTS.

– I følge NOKUT dreier dette seg mest om noen justeringer. Dette er en viktig sak for fagskolesektoren, og et avgjørende grep for å legge til rette for internasjonalisering av fagskolesektoren – da alle land som har et etablert fagskolenivå i Europa benytter ECTS for internasjonal konvertering av studiepoeng, sier Beyer-Arnesen.

Videre skal gradsbetegnelsene fagskolegrad for ettårige utdanninger og høyere fagskolegrad for toårige utdanninger forskriftsfestet. Stortinget ber "om at anbefalingen fra arbeidsgruppen tillegges stor vekt i det videre arbeidet."

Må forskriftsfestes

– Arbeidsgruppen ble nedsatt av Nasjonalt Fagskoleråd etter anmodning av Kunnskapsdepartementet, og har enstemmig anbefalt forslaget. Det er derfor viktig at også anbefalingen om en internasjonal gradsbetegnelse blir forskriftsfestet – "professional degree" for ettårige utdanninger og "higher professional degree" for toårige utdanninger, sier Beyer-Arnesen.

I innstillingen skriver Utdannings- og forskningskomiteen at: "unntaksbestemmelsen om inntil tre år er tatt inn nettopp for å møte konkrete problemstillinger og kompetansebehov som arbeids og næringslivet etterlyser og ser behov for å rekruttere." – og nevner ikke krav om sertifisering og autorisasjon som regjeringen fremmet i lovforslaget.

– Vi setter vår lit til at det blir Stortingets vurdering som legges til grunn, sier Beyer-Arnesen som er godt fornøyd med at forslaget fra Forum for Fagskoler om å redusere kravet til antall varamedlemmer i styret er tatt til følge.

– Noe annet hadde vært en unødvendig byråkratisering og kunne medført en svekkelse av styrenes arbeid i viktige og kompliserte saker som går over flere styremøter. Vi er også godt fornøyd med at aldersgrensen for opptak på grunnlag av realkompetanse for kunstfaglige utdanninger senkes til 19 år. Men vi ser på bekymring med at Stortinget ikke har vært tydelige på at kunstfaglige utdanninger også må omfatte utdanninger med digitale uttrykk, sier Beyer-Arnesen.