Allsidighet blir viktigere

Det sier Kristian K. Fredheim som er kommunikasjonsrådgiver i Telia Norge. Han er blant deltakerne i Abelias ungdomspanel som skal gi råd om framtidens kompetanseutvikling og læring på arbeidsplassen.

– Mange av de grunnleggende ferdighetene som kreves av arbeidstakere i dag vil fortsatt være like nødvendige i 2030. Men jeg tror allsidighet og evnen til å kunne forstå ulike roller og disipliner vil være nødvendig, sier han.

Fredheim tror arbeidstakere vil måtte sørge for å være oppdatert på hva som rører seg i ulike markeder og bransjer, i og med at stadig flere virksomheter vil samarbeide og knytte partnerskap på tvers.

– Dette avhenger ikke bare av at medarbeiderne studerer og finner ut av det selv; virksomhetene spiller en vel så viktig rolle i dette, og må sørge for å legge vekt på – og til rette for – læring og utvikling, enten det er i form av kurs, utviklingsprogrammer eller temadager for den saks skyld – enten online eller fysisk på arbeidsplassen.

Fredheim mener virksomheter må synliggjøre hvilke muligheter som finnes for kompetanseutvikling og læring innad i virksomheten, samt hvordan hver enkelt kan utnytte disse mulighetene.

Må selv ta ansvar

– I Telia Norge har vi flere kurs som enten medarbeidere kan melde seg på selv, utføre online eller som ledere kan nominere dem til å ta del i. Variasjonen er stor i både lengde og innhold. Vi vektlegger også i stor grad "Self Leadership", og jobber hardt for å få flere til å få øynene opp for dette.

– Medarbeidere må ta ansvar for å utvikle seg selv. Det er utgangspunktet i enhver utviklingssammenheng, spør du meg. Hver enkelt styrer i stor grad selv sin egen fremtid, og man må gripe mulighetene som kommer ens vei, sier Fredheim.

Det betyr imidlertid at virksomheter har et særlig ansvar for å gjøre selvutviklingen så enkel som mulig å finne ut av, slik at man kommer i gang med læringen.

Må lære om livet utenfor klasserommet

– Grunnlaget for "Self Leadership" er at hver enkelt tar tak i sin egen fremtid, men det betyr ikke at hver enkelt står ansvarlig og alene om dette; man driver kompetanseutviklingen i samarbeid med – og til fordel for – virksomheten man er del av.

Hvordan kan universiteter og høyskoler bidra til at studentene får et best mulig utgangspunkt?

– Ved å lære mer om livet utenfor klasserommene og integrere "real-life"-oppgaver i opplæringen. Punktum.

– Jeg studerte selv ved Høgskulen i Volda, og i løpet av de tre årene jeg gikk der lærte jeg mye om journalistikk, kommunikasjon og medievitenskap, men svært lite om driften av og økonomien i et selskap. Jeg fikk nærmest whiplash da jeg startet i arbeidslivet og forstod hvor langt bak jeg var i forståelsen av det forretningsmessige og økonomiske i selskapet jeg jobbet i. I grunn ikke bare der hvor jeg jobbet, men i forretningssammenheng generelt.

Fredheim tror at det alltid vil være et visst gap mellom skolebenken og arbeidslivet

– Det skal jo kjennes litt på kroppen at man er ferdig med (litt) late dager, onsdag-lørdagspils på studentpuben og relativt bekymringsfrie dager. Jeg mener likevel at skolesystemet bør etterstrebe å være tettere på utviklingen i virksomheter og de ulike rollene man utdanner sine studenter til, sier han.

Ingen utfordringer med automatisering

– Samtidig må man orientere studentene om hvilke grunnleggende kunnskaper de bør ha for å stå rustet til oppgavene de vil møte i arbeidslivet. Dette vil gjøre både studentene mer forberedt til å møte arbeidslivet, arbeidsgiverne mer fornøyde når de tar imot studentene, og – ikke minst – vil det øke omdømmet til studieplassen som leverer en relevant utdannelse.

Hva slags fordeler og ulemper ser du med automatiseringen av arbeidsplasser?

– Automatisering handler om effektivisering, noe enhver virksomhet til enhver tid skal drive med og rette oppmerksomhet mot. Jeg ser ingen utfordringer med automatisering og tenker at for hver arbeidsplass automatisering tar over for og går "på bekostning av", vil det oppstå nye muligheter for andre. Utelukkende fordeler, med andre ord.

Kristian K. Fredheim tror Norge har alle forutsetninger for å være i verdenstoppen når det kommer til både studenter, arbeidstakere og virksomheter.

– Vi har en god økonomi, et godt skolesystem, verdens beste digitale infrastruktur (Telia Norges), og en høyt utdannet befolkning. Et løft og en realitetsorientering i akademia kan være en god start, samtidig som virksomheter legger trykk bak ordene de sier i kompetanse- og utviklingssammenheng, sier han.