Ikke godt nok for ideelle og frivillige

 - Flere kutt, ikke minst når det gjelder skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, trekker ned helhetsinntrykket og svekker tydelig den satsingen som fullfinansiering av merverdiavgiftskompensasjon utgjør, sier Kjartan Almenning, leder for ideell og velferd i Abelia.

På forhånd var det varslet at regjeringen ville foreslå en fullfinansiering av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, med en økning på 150 mill. kroner. - Abelia er svært fornøyd med fullfinansiering, som er i tråd med våre innspill. Men en økning på 150 mill. kroner er lavere enn tidligere anslag på hva en fullfinansiering ville koste. Beløpet synes å være basert på en antakelse om at organisasjonene vil ha redusert aktivitet i 2021. Vi er usikre på om dette stemmer, ettersom det har vært etablert aktivitetsstimulerende covid 19-tiltak dette året, sier Almenning.

Ber om regelstyrt momskompensasjon

Det gis heller ingen signaler om regelstyring av ordningen, selv om dette er varslet i Hurdalsplattformen. - Hvis en regelstyrt ordning kom i effekt i løpet av 2022, ville problemet naturlig løst seg. Med mindre dette avklares i budsjettforhandlingene eller i revidert nasjonalbudsjett til våren, vil det være usikkerhet fram til høsten 2022 om hvorvidt mottakerne får avkortet sin kompensasjon, og beløpet vil ikke utbetales før slutten av året. Det hadde vi håpt å unngå, sier Almenning.

Framover vil det bli en viktig sak for Abelia at momskompensasjon også kan gis for investeringer for eksempel i bygg og anlegg som eies og driftes av ideelle og frivillige organisasjoner, på samme måte som for idrettsanlegg.

Uheldig kutt i skattefradrag

Regjeringen foreslår at det maksimale skattefradraget for ordningen "gaver til visse frivillige organisasjoner" kuttes fra 50.000 til 25.000 kroner. Dette regner Finansdepartementet med å spare inntil 80 mill. kroner på i 2022. Skattefradragsordningen er ment å stimulere til private givere, og på den måten gi ideelle og frivillige organisasjoner mer finansiell selvstendighet.

- Økte inntekter fra gaver stimulerer kjerneaktivitetene til mottakerne og gir økt handlefrihet til å arbeide for organisasjonenes formål. Et kutt slik regjeringen foreslår, er uheldig og går direkte utover de ulike sosiale formålene, sier Almenning.

Abelia har bedt om en generell økning av skattefradraget til 100.000 kroner, samt utredning av en egen, høyere grense for næringslivet. Basert på Finansdepartementets anslag vil en dobling av ordningen kun kostet 25 mill. kroner. - Likevel ville dette gitt insentiver som organisasjonene kunne bruke i sin innsamlingsaktivitet. Det vil også være udelt positivt om næringslivet velger å bruke en del av sin omsetning på å støtte ideelle og frivillige organisasjoner, sier Almenning.

Ingen satsing på digitalisering og innovasjon i ideell og frivillig sektor

Abelia har bedt om flere tiltak som kan styrke digitaliserings- og innovasjonstakten i ideell og frivillig sektor, blant annet et digitaliseringsprogram. Tilskuddsordningen etter covid-19 gav støtte til utvikling av digitale tilbud, men det finnes ingen permanent tilskuddsordning for investering i systemer og intern kompetansebygging. Abelias forslag er en permanent, søknadsbasert ordning. - Vi har foreslått en moderat ramme for et slikt "bransjeprogram" på 10 millioner kroner. Dette må omfatte midler til investering i IKT-systemer, til innovasjon i nye digitale løsninger og tjenester, og til tiltak for kompetanseheving blant brukerne av tjenestene. Dette er ikke fulgt opp, men vi arbeider videre med saken, sier Almenning.

Styrke offentlig institusjonsbarnevern

Regjeringen foreslår å sette av 100 millioner kroner til å styrke og omstille det offentlige institusjonsbarnevernet, med mål om at det skal ta mer ansvar for barn med de største og mest sammensatte behovene. Det medfører redusert bruk av enkeltkjøp fra kommersielle aktører. Dette følger av strategien Bufdir har utarbeidet for kjøp av barnevernstjenester, av Stortingets vedtak om økt offentlig ansvar for visse målgrupper, og av Stortingets vedtak om økt bruk av ideelle leverandører i barnevernet. Vi regner dette som en ryddig opptrapping som ivaretar forutsigbarheten for våre ideelle medlemmer.

I sum blir det svakt

I tillegg avlyser regjeringen utrullingen av Fritidskortet som en nasjonal ordning, og avlyser prøveprosjektet i en rekke kommuner med virkning fra sommeren 2022. Til sammen 292 mill. kroner kuttes på dette. Deler av reduksjonen, på 50 mill. kroner, overføres til tilskudd til inkludering av barn og unge

- Dette er ikke midler som ville ha gått direkte til frivillige organisasjoner, men mange har arbeidet mye med ordningen og ville hatt utbytte av det økte aktivitetsnivået ordningen kunne bidratt til. Ikke minst ville dette vært viktig for barn og unges deltakelse særlig i lavinntektsfamilier, sier Almenning.

- I sum blir dette for svakt. Selv med en økning på 150 millioner til momskompensasjon, tilsier et kutt på 80 millioner til skattefradrag og nær 250 millioner på fritidsaktiviteter at ideell og frivillig sektor har blitt en salderingspost i statsbudsjettet, konkluderer Almenning.