Varsku for norsk omstilling

Norge har ingen regioner i verdensklasse. Det er den dystre meldingen fra EUs Innovation Scoreboard som ble sluppet i sommer.

Kontrasten er stor til andre våre naboland Sverige, Finland og Danmark. De tre utgjør sammen med Nederland og Tyskland de ledende europeiske landene for innovasjon. Utover disse er det tre regioner i Storbritannia og en i Frankrike som også ligger helt i front, selv om nasjonen som helhet ikke når helt opp.

Ingen andre europeiske nasjoner enn disse sju har regioner som utpekes som ledende.

Trenger bedre økosystemer

I Norge skiller Oslo og Trøndelagsområdet seg ut som de ledende regionene. Disse norske spydspissene har imidlertid samme resultat som de dårligste regionene i våre naboland.

- Det er et tankekors at vi ikke har ledende innovasjonsmiljøer i europeisk sammenheng, advarer Abelia-sjef Håkon Haugli.

EU-rapporten gir en pekepinn både på hvordan norske myndigheter og norsk næringsliv må endre seg. Haugli trekker frem Corporate Innovation Day 20. oktober som en viktig møteplass for å vise frem hva som skal til for å skape det nye næringslivet.

- Oljenedturen og det digitale skiftet gir unike muligheter til å skape nye norske suksesshistorier. Rapporten viser at vi har dårlig tid. Corporate Innovation Day er et av våre initiativ for at Norge skal klare å dyrke frem de gode økosystemene og de innovative samarbeidene som er en forutsetning for at Norge skal komme styrket ut av dagens omstilling, sier Haugli.

Debatt om dette blir det allerede onsdag i Arendalsuka!

Trondheim vs. Oslo

Han oppsummerer skillene mellom våre to ledende regioner på denne måten:

Trøndelag: Trondheim er en teknologiby som har vært en fremragende inkubator for det eksisterende norske næringslivet. Her har vi et komplett økosystem med NTNU, Sintef, TTO-ene og en rekke teknologibedrifter.

- Trondheim har skapt en del oppsiktsvekkende teknologieventyr. De er dyktige på nyetableringer basert på teknologi og Impello-analysen for 2015 viser at regionen har 568 teknologiselskaper med 10.500 ansatte som omsetter for 15,6 milliarder kroner. Det viser at man evner å kommersialisere teknologi, men det er mer å gå på når det gjelder å bygge lønnsomhet og vekst. Regionen trenger både å styrke sitt finans- og gründermiljø for å ta det neste steget. Likevel er Trondheim det nærmeste Norge har et topp internasjonalt økosystem i dag, sier Haugli.

Oslo: Oslo har en rekke ledende norske teknologibedrifter, og har de siste årene dyrket frem et veldig godt gründermiljø. Regionen skårer imidlertid svært mye dårligere enn Trøndelag på både offentlig og næringslivsbasert forskning.

- Det er bekymringsfullt at Oslos resultater viser en fallende tendens. Vi vet at Oslo de siste årene har utviklet et stadig bedre gründermiljø og at mange spennende bedrifter er på vei frem. Disse er avhengig av et velfungerende økosystem. Her har Oslo en stor og viktig jobb å gjøre, sier Haugli.

Han er spesielt opptatt av at Oslo skårer dårlig både på offentlig og næringslivsbasert forskning. Samtidig stuper innsatsen innen "ikke-forskningsbasert innovasjon", ifølge undersøkelsen.

Begge byene – og Norge som helhet – scorer svakt på kommersialisering og eksport av høyteknologi.

Barometer på norsk omstilling

Innovasjon Norge har tidligere kritisert denne rankingen fordi den definerer hele oljenæringen og Vestlandet, inkludert Statoil som lav-teknologiske. Og fordi man ikke nødvendigvis trenger forskning for å skape innovasjon.

- Det er ingen tvil om at olje- og gassnæringen er en kunnskaps- og teknologiintensiv næring og at Norge besitter enorme ressurser. Innovasjon Norges oppgave er å synliggjøre dette, sier Haugli.

Innovasjon Norges kritikk vises i rapporten ved at både Oslo og Vestlandet er svake på forskning - både i offentlig og privat sektor. De peker også på at forskning i råvarebaserte næringer skjer tettere på den operative virksomheten, noe som ofte ikke kommer frem i statistikkene.

- Det finnes mange internasjonale rangeringer og enkeltvis har de begrenset verdi, men vi kan og bør se på denne rankingen som et verdifullt bidrag til diskusjonen om hvordan Norge kan lykkes med en omstilling mot et mer kunnskapsbasert og innovativt næringsliv. Konklusjonen er at vi har et forbedringspotensial, at vi vet hvor skoen trykker og vet hva vi bør gjøre, avslutter Haugli.