Hvordan kan Norge og Sverige samarbeide for å skape fremtidens innovative selskaper? Det er utgangspunktet når Innovative Nordics, sponset av norske og svenske myndigheter, drar i gang en storstilt konferanse i Stockholm 20. april. Foto: Scandinavian StockPhoto.
Ny kartlegging av industrielle klynger i Norge og Sverige, kan bli startskuddet for et sterkere nordisk innovasjonssamarbeid.
Hvordan kan Norge og Sverige samarbeide for å skape fremtidens innovative selskaper? Det er utgangspunktet når Innovative Nordics, sponset av norske og svenske myndigheter, drar i gang en storstilt konferanse i Stockholm 20. april.
På konferansen presenterer BI-professor Torger Reve en svensk-norsk undersøkelse av norske klynger. Kartleggingen vil fremskaffe en norsk-svensk oversikt over industrielle klynger.
Arbeidet startet med konferansen "Et kunnskapsbasert Norden" i januar 2015, og initiativtagerne ønsker nå å utvide kartleggingen til å omfavne hele norden.
Konferansen har bred myndighetsstøtte med næringsministrene Monica Mæland og Mikael Damberg, samt de offentlige innovasjonssjefene Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge og Charlotte Brogren i Vinnova.
Abelias innovasjonspolitiske rådgiver Daniel Ras-Vidal er svært positiv til at norske og svenske myndigheter nå tenker større sammen.
- Norge og Sverige besitter en rekke uutnyttede komplementere egenskaper som kan styrkes gjennom økt samarbeid, særlig innen forskning, innovasjon og teknologi. Norden kan styrke seg blant annet ved å skape felles forskningsinfrastruktur og felles test- og pilotsentre innen en rekke områder som livsvitenskap og bioøkonomi, materialteknologi, havromsteknologi og testinfrastruktur for selvkjørende biler for å nevne noen, sier Ras-Vidal.
På konferansen vil flere Abelia-medlemmer som Kongsberggruppens digitalsjef Hege Skryseth, Evry-sjef Bjørn Ivroth og Oslo Medtechs Kathrine Myhre gå på scenen.
Den lange grensen gjør at for mange svensker er Norge og norske byer og tettsteder viktigere enn de svenske storbyene Stockholm og Gøteborg. Det tydeliggjøres blant annet i en egen rapport utarbeidet av den svenske regionen Värmland.
Ras-Vidal - som er svenske og kjenner strukturen og debattene i to de to landene godt - trekker frem at likhetene er minst like viktig. De to landene har - i tillegg til omfattende handel - allerede et felles energimarked.
- Framover vil vi se at dette markedet digitaliseres, at transport elektrifiseres, økt integrasjon mot Europas energimarkeder og mer fornybar energi. Her kan Norge og Sverige sammen bidra til å skape det grønne skiftet, sier Ras-Vidal.
Per i dag hemmes imidlertid samarbeidet av mangel på politisk vilje og at noen større bedrifter går i bresjen.
Så langt har nemlig norsk-svenske samarbeid gjerne strandet før de har blitt realisert, som Telia-Telenor-fusjonen, samarbeid om svenske jagerflyinnkjøp og den såkalte Volvo-avtalen på 70-tallet.
- Bilaterale samarbeid mellom norske og svenske virkemiddelaktører om felles satsinger på for eksempel smart industri/Industri 4.0 eller velferdsteknologi kan også være en farbar vei. Abelia organiserer både forskningsinstitutter (FFA) og innovasjonsselskaper (FIN) og har nær kontakt med våre svenske søsterforeninger i RISE (Research Institutes of Sweden) og SISP (Swedish Incubators and Science parks). Det ligger et stort potensial i å bruke denne strukturen mer som koblingsbokser i større satsinger hvor næringslivet vil inngå som partner, sier Ras-Vidal.
Han peker også på behovet for synliggjøring og styrking av det som allerede finnes.
- De færreste kjenner vel til at det under Nordisk Ministerråd finnes svakt finansierte nordiske myndigheter som Nordic Innovation og Nordic Energy Research som har som eksplisitt målsetting å øke nordisk næringslivssamarbeid. Disse faller i dag litt mellom flere stoler og har ikke bæreevne nok til å løfte større satsinger. Konferansen og prosjektet Et kunnskapsbasert Norden er en gylden anledning til å bestemme seg strategisk for om man er fornøyd med dette nivået, eller om man ønsker å styrke det nordiske samarbeidet fremover. Vi anbefaler det sistnevnte, avslutter Ras-Vidal.
2024 er snart historie, og dette har vært et år med høy aktivitet for å synligjøre innovasjonsselskapenes innsats i omstillingen av norsk økonomi.
- Det er avgjørende at vi forener kreftene og jobber for at norsk næringsliv kan samarbeide med de fremste kunnskapsaktørene i Europa på vei mot lavutslippssamfunnet, sier Trine Ellingsen, daglig leder i FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.
- Meldingen er en tilstandsrapport uten kraftfulle tiltak. Vi blir ikke "et av verdens beste land å starte og drive virksomhet" i ved å beskrive dagens situasjon, men gjennom satsinger og konkrete tiltak. Her leverer ikke regjeringen.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
