Kapitalparadokset

Da Industrimeldingen ble lagt frem i fjor ble det nedsatt et ekspertutvalg som skulle undersøke om det er en effektiv kobling mellom de som søker kapital og de som ønsker å investere. Utvalget skulle også vurdere om det er spesielle utfordringer med kapitaltilgangen i enkelte deler av landet, innenfor enkelte bransjer eller for bedrifter i ulike faser.

Torsdag fikk vi svaret da Kapitaltilgangsutvalget overleverte sin rapport til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Selv om utvalget mener at kapitalmarkedet i hovedsak fungerer godt, er det forbedringspotensial på mange områder.

Sverige investerer seks ganger mer

Rapporten "EU SEP Monitor - Scale-Up Norway 2017" viser at Norge er eneste nordiske land som har større tilgang på vekstbedrifter enn tilgang på vekstkapital til disse. Sverige investerer seks (!) ganger mer, mens Danmark og Finland investerer dobbelt så mye. Faktisk ligger Norge bare på 60 prosent av snittet i hele Europa.

For et oljerikt land som Norge er det lett å trekke på skuldrene av disse tallene. Imidlertid handler dette om mer enn lovende småselskaper som gir økt bredde i norsk næringsliv. Det handler også om arbeidsplasser og evnen til å finansiere vår fremtidige velferd.

I studien "State of Norwegian Entrepreneurship" (2017) viser professor Torger Reve ved Handelshøyskolen BI at oppstartsbedriftene i Norge stod for 63 prosent av jobbskapingen i privat sektor i perioden 2003-2014. Det er ikke mindre enn 220.000 arbeidsplasser. En tidel av disse oppstartsbedriftene stod for halvparten av denne jobbskapingen. Det er disse vekstmotorene vi trenger flere av.

Fond-i-fond

Kapitaltilgangsutvalget peker på ulike tiltak. Her foreslås det blant annet avvikling av formueskatten, bedre opsjonsordninger, utvidelse av ordningen med aksjesparekonto, og digitale registre og møteplasser. Alle disse tiltakene vil hver for seg bidra til økt kapitaltilgang.

Imidlertid er det ett tiltak som med svært stor presisjon kan gjødsle der det er mest fruktbart: Forslaget om et statlig fond-i-fond. Enkelt forklart er dette én stor pengesekk som kan deles inn i mindre pengesekker for å stimulere vekstselskaper og få flere private investorer på banen – uten at man trenger gjentakende politiske vedtak og lange budsjettprosesser. Utvalget har foreslått én milliard kroner og en tidshorisont på tre år. Abelia mener dette bør femdobles og ha en lengre horisont.

Må investere i fremtidens vekstbedrifter

Sverige har gjort nettopp dette. I tillegg til en sterk industriell tradisjon har de bygget opp statlige aktører som dekker de ulike fasene for en bedrift i vekst, fra etablering via vekst og utvidelse til etablerte virksomheter som skaper arbeidsplasser, skatte- og eksportinntekter. Det har sendt Sverige opp som nummer fire i Europa – i absolutte tall – i antall vekstbedrifter, bare slått av gigantene Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Sverige er også ledende på såkalte enhjørningsbedrifter – virksomheter som har vokst raskt til en verdivurdering på over en milliard dollar.

I Norge er vi inne i en positiv utvikling, men ligger fortsatt på 13. plass i Europa. Forløsningen kommer ikke før vi bygger et bedre fungerende kapitalmarked for vekstbedrifter. Kapitaltilgangsutvalget har laget en god inventarliste for utstyrsboden. For dem som har fått denne listen overlevert, må det være et tankekors at Norge som investerer så massivt i utlandet, investerer så lite i fremtidens vekstbedrifter.

(Denne kommentaren er tidligere publisert i Finansavisen)