Innovasjon i grønt skatteskift

Publisert

Isfjell i ferde med å smelte

9. desember overleverte Grønn skattekommisjon sin rapport NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet til finansminister Siv Jensen. Et ekspertutvalg bestående av seks økonomer og en jurist foreslår 80 konkrete tiltak for omlegging av skattesystemet.

- Et sterkt kunnskaps- og teknologinæringsliv er en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Vi er positive til dreiningen i skattesystemet som Grønn skattekommisjon legger opp til, sier Abelia-sjef Håkon Haugli.

9. desember overleverte Grønn skattekommisjon sin rapport NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet til finansminister Siv Jensen. Et ekspertutvalg bestående av seks økonomer og en jurist foreslår 80 konkrete tiltak for omlegging av skattesystemet.

- Vi er særlig opptatt av at endringene i sum bidrar til utvikling av ny grønn teknologi, og at norske bedrifter kan bidra til det grønne skiftet i Norge og internasjonalt. Å bruke skattesystemet til å bremse det vi ønsker mindre av og stimulere det vi ønsker mer av, er fornuftig. Vi er glade for at kommisjonen foreslår en kraftig satsing på teknologi- og næringsutvikling, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Abelia.

Grønn skattekommisjon vektlegger prinsippet om at forurenser skal betale. De mest sentrale tiltakene er:

Å innføre en ny generell avgift på alle utslipp av klimagasser i ikke-kvotepliktig sektor på 420 kroner per tonn CO2. Sektorer som i dag står overfor lavere eller ingen avgift vil dermed måtte betale like mye for sine klimagassutslipp som de som bidrar til utslipp fra veitrafikk.

Bilavgiftene legges om og økes for bedre å reflektere kostnadene veitrafikk påfører samfunnet.

Produksjonsstøtten til rødt kjøtt reduseres for å redusere klimagassutslippene.

Det foreslås avvikling av flere støtteordninger med negativ miljøpåvirkning. Det vil gi økt proveny på 25-30 milliarder som igjen gir grunnlag for å redusere skattesatsene for personer og selskaper.

- Verden står foran store utfordringer som følge av klimaendringer og ressursknapphet. Det grønne skiftet vil i stor grad handle om å forvalte begrensede ressurser mer effektivt. Enkelt sagt å gjøre mer med mindre, mindre ressurser og mindre avfall. Det innebærer at vi må investere i kunnskap og teknologi, og gir en enestående mulighet for å utvikle nye vekstbedrifter og et konkurransedyktig norsk næringsliv med globalt nedslagsfelt, sier Haugli.

Han mener Norge har mye å hente gjennom å være tidlig ute med regulering og allerede nå utvikle et skattesystem som oppmuntrer til grønn innovasjon.

- Det var takket være tidlig regulering av pantesystemet at industrieventyret Tomra ble utviklet. Tilsvarende kan vi nå utvikle et bærekraftig næringsliv basert på nye teknologi og innovasjon. Det haster, sier Haugli.

Abelia mener klimaavgifter kan være et bidrag til en nødvendig omlegging av skattesystemet – bort fra skatter som hemmer vekst og investeringer.

- Det er viktig at det grønne skatteskiftet sees i sammenheng med skattereformen som Stortinget nå jobber med, for å sikre helhet og forutsigbarhet. Vi kommer til å gå nærmere inn i detaljene i forslaget, men den overordnede tilnærmingen til Grønn skattekommisjon er god, sier Haugli.

- Vi er overrasket over at utvalget i liten grad ser ut til å ha vurdert incentiver. Den norske elbil-politikken har vært en suksess, og det er for tidlig å fjerne skattefordelene for elbil. I tillegg bør modellen med fradrag vurderes på andre områder, sier Haugli.

Rapporten fra Grønn skattekommisjon, som har vært ledet av samfunnsøkonomiprofessor Lars-Erik Borge ved NTNU, skal nå sendes på høring til 1. mars. Allerede ved fremleggelsen av rapporten varslet finansminister Siv Jensen at rapporten vil skape mye debatt og vil bli svært krevende å gjennomføre.

- Det er viktig at vi ser en omlegging av skattesystemet i et lengre perspektiv. Hvis vi skal lykkes med en større omstilling av både næringsliv og offentlig sektor i Norge, kan vi ikke redusere skattedebatten til en forhandling om mindre tilpasninger som passer dagens samfunn. Vi må heve blikket og ta høyde for både økte klimautfordringer og nye økonomiske modeller som delingsøkonomien, sier Haugli.

Flere nyheter om innovasjon:

Lurer du på noe?

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt