Fra venstre: Trine Ellingsen leder for Foreningen for Innovasjonsselskap i Norge, Agnes Landstad daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena og Eline Oftedal leder for innovasjon og næringsutvikling i Abelia.
Like barn leker ikke nødvendigvis best, men bedrifter som jobber sammen tjener mest. Det er også de som vil komme helskinnet og styrket ut av koronakrisen. De andre lever farlig.
Innlegget er tidligere publisert av Dagens Perspektiv, skrevet av Trine Ellingsen, Agnes Landstad og Eline Oftedal. Agnes Landstad er daglig leder for Forskningsinstituttenes Fellesarena, Eline Oftedal er leder for Innovasjon og næringsutvikling i Abelia og Trine Ellingsen er leder for Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge.
Som om ikke Covid-19 traff den lille åpne økonomien her til lands hardt nok, har oljeprisen stupt. Klimakrisen synes glemt, men er like uløst.
Mer enn noen gang trenger vi innovasjon, teknologiutvikling, digitalisering og omstilling. Utfordringene løses ikke alene, de krever et tett samspill mellom bedrifter, forskningsmiljø og offentlige myndigheter. Og omstillingstakten må øke, nå haster det.
Nøkkelen er å skape flere arbeidsplasser, bygge nye næringer og ta markedsandeler internasjonalt. Det skjer ikke av seg selv eller i silo. De bedriftene som interagerer mest og investerer i forskning og innovasjon, vil være vinnerne.
Bedrifter som samarbeider gjennom næringsklynger har høy verdiskaping, høyere omsetning og høyere vekst enn de som ikke deltar i klyngesamarbeid, sier en gjennomgang fra 2017 og en fra 2019. Samarbeid mellom bedrifter og forskningsinstituttene gir også kroner i kassen og økt verdiskaping. Det viser en samlet evaluering av forskningsinstituttene, eller synteserapport som den kalles, fra 2018. Forskning funker, som forskningen viser. Det gjør samarbeid også.
Vi har mye å vinne på å utnytte innovasjonssystemene våre bedre enn i dag. Velfungerende økosystem for innovasjon består av bedrifter, forskningsmiljø, investormiljø, gründere og offentlige aktører. Hver for seg er disse viktige, men sammen er de mektige.
Historien har vist at denne typen samarbeid er effektive verktøy for rask omstilling under nedgang, gjenreising og under vekst. Ta havnæringen som et eksempel.
Her til lands har vi intet mindre enn tre globale havklynger. De hadde sitt hovedmarked i petroleumssektoren. Så kom oljekrisen i 2014. Da snudde de seg om og omstilte seg mot nye markeder og fremskyndte overgangen mot det grønne skiftet.
Økosystem for innovasjon kan være lokale, regionale eller internasjonale. De øker innovasjonstakten gjennom samhandling på tvers av næringsliv, forskningsmiljø og investeringsmiljø. De bidrar til kompetansedeling, bedre utnyttelse av ressurser, deler infrastruktur og dyrker fram nye ideer som kan tas ut i verden. I Norge har vi flere slike, som skaper lokale arbeidsplasser, styrker regioner og som skaper internasjonale eksporteventyr. Norway HealthTech, Maritime CleanTech, Kongsbergmiljøet og Raufossmiljøet er tre slike eksempler.
Vi har altså funnet en suksessoppskrift med innovative miljøer der hver enkelt aktør gjør det de er best til, og samarbeider når de kan og konkurrerer når de må.
De norske miljøene er svekket, men vi må hindre at de blir liggende med en brukken rygg. Forskningsinstituttene har mistet 1,3 milliarder inntekter som følge av koronakrisen. Det er alvorlig. Det er også en mulighet til å bruke kompetanse og kapasitet som er ledig for bruk.
Bedriftene, forskningsmiljøene, gründerne og investormiljøene er klare. Mer enn noen gang må de være aktive og levere nye, bærekraftige løsninger og økt verdiskaping, under og etter den akutte krisen. Skal vi som nasjon ta ut omstillingskraften som ligger i økosystemene for innovasjon nå og i årene som kommer, må Stortinget ta grep.
Det bør opprettes en låneordning for de små og mellomstore bedriftene som danner ryggraden i norsk næringsliv. Dette bør foregår som et samarbeid mellom Innovasjon Norge og plattformer for folkefinansiering. Her kan man la seg inspirere av Storbritannia. Der har de en vellykket tradisjon for ordninger hvor staten og folkefinansieringsselskap samarbeider og deler risiko for investeringer i tidligfaseselskap.
Det må investeres 150 millioner kroner i å sikre økosystemer for innovasjon gjennom et nytt delprogram for modne klynger.
Forskningskapasiteten må sikres og benyttes til det grønne skiftet gjennom en ekstraordinær engangsbevilgning til forskningsinstituttene på 700 millioner kroner.
Med disse tre grepene kan vi ta viktige steg for å sikre at Norge har kompetansen, ideene og de finansielle musklene til at næringslivet ikke spoles tilbake, men en kan hevde seg i den internasjonale konkurransen som kommer.
