I Sverige og USA skapes fire av fem arbeidsplasser av bedrifter som er yngre enn fem år, og det er god tilgang på risikokapital. To nye såkornfond hjelper, men skal Norge rigges for omstilling må en ordning for langt flere innovative bedrifter på plass i revidert nasjonalbudsjett.
I et møte hos Bergen handelskammer slapp næringsminister Monica Mæland nyheten om at det skal opprettes to nye såkornfond på 600 millioner kroner. Dette applauderer vi, men i praksis er det svært få bedrifter som vil dra nytte av disse investeringene de neste årene.
Regjeringen skriver selv at "hvert av de to nye fondene kan investere i om lag 15 bedrifter" – det vil si 30 bedrifter de neste fem eller seks årene, og at bare fem eller seks bedrifter årlig vil få vekstkapital på i gjennomsnitt 20 millioner kroner per investering.
Vi mener behovet – og vekstpotensialet – er til stede i betydelig flere selskaper. Internasjonal forskning viser at mellom tre og seks prosent av nye selskaper utvikles til vekstselskaper. I Norge ble det registrert nær 58.000 foretak i 2014, og vi kan derfor forvente at opptil 3.500 av disse utvikles til vekstbedrifter. Alle disse er nødvendigvis ikke i målgruppen for kompetent såkorn- eller venturekapital, men ved Norges sju teknologioverføringskontorer (TTOer) og 40 inkubatorer er det til enhver tid om lag 300 bedrifter som baserer sine forretningsmodeller på innovasjon og forskning. Dette er høyrisikobedrifter med stort potensial som skaper kunnskapsintensive og robuste arbeidsplasser.
Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) har foreslått at det etableres en ny nasjonal pre-såkornordning der privat kapital utløser en like stor andel offentlig kapital. Videre at Innovasjon Norge skal kvalifisere de fem til sju beste TTOene og inkubatorene ut fra kriterier som investeringserfaring, "deal-flow" og relasjoner til private kapitalmiljøer. Det er også et poeng at utviklingsmiljøene som sitter tettest på og kjenner bedriftene best, forvalter pre-såkornmidler uten å ta betalt, mens finansielle miljøer forvalter såkornmidler mot et honorar.
De kvalifiserte TTO/inkubatorene foretar deretter investeringene med en risikoavlastning på 30 prosent, noe som vil mobilisere langt flere investorer til tidlig fase, fordi det er et krav at en privat investor deltar med minst 50 prosent av kapitalen. Med en tilsvarende sum offentlige og private penger som de to såkornfondene på 600 millioner kroner, og en gjennomsnittlig investering på fem millioner kroner per selskap, vil dette bety investeringer i 120 innovative vekstbedrifter de nærmeste fire eller fem årene.
En ny oversikt fra venturekapitalfonden Creandum viser at ni prosent av verdens "billion dollar exits" (selskaper som ved salgstidspunkt er verdt mer enn én milliard dollar) kommer fra Norden, mens resten av Europa står for åtte prosent. Norden gjør det altså bra, men det er Sverige som står for over halvparten av dette – mens Norge, Danmark og Finland ligger langt bak. Den høye aktiviteten skyldes i høy grad svenskenes pre-såkornfond Almi Invest, som siden 2009 har investert over 1,2 milliarder svenske kroner i 420 porteføljebedrifter. Denne investeringen har utløst en like stor sum fra private eiere, og nå kan svenskene altså høste fruktene av dette. I samme periode har Norge vært gjennom en såkorntørke, som heldigvis er i ferd med å gi seg.
Spørsmålet er om vi kan leve med evig pre-såkorntørke. Stortingets flertall, ledet an av regjeringens samarbeidsparti Venstre, var meget tydelige på at det skal opprettes et pre-såkornfond, og vi forventer at regjeringen følger opp i revidert statsbudsjett i mai. Det vil rigge Norge for omstillingen.
En forkortet versjon av denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 26. mars 2015.
