En mer offensiv gründerpolitikk
Det er behov for et bedre og mer sammenhengende system for at flere norske gründerbedrifter kan utvikles til internasjonalt konkurransedyktige vekstbedrifter.
Det er behov for et bedre og mer sammenhengende system for at flere norske gründerbedrifter kan utvikles til internasjonalt konkurransedyktige vekstbedrifter.
Målet med politikken må være verdiskaping, vekst og arbeidsplasser, og ikke ensidig fokus på antall gründere. Et fåtall av nyetablerte virksomheter overlever, enda færre vokser seg store og lykkes internasjonalt. Det er disse Norge trenger flere av nå og må legge til rette for.
Regjeringen er i ferd med å legge frem en gründerplan, og er godt i gang med å trappe opp satsingen på norske gründere. Vi mener satsingen på etablerertilskudd og FoU-kontrakter isolert sett er positive, men at det mangler en større og mer helhetlig plan for de gode ideene som nå får en sjanse gjennom etablering av selskaper. Dette er hovedinnholdet i våre innspill til gründerplanen.
Det mangler ikke på gode gründerselskaper i Norge, men vi har et veldig tynt og smalt kapitalmarked i tidlige faser for innovative kunnskapsbedrifter med ferdigutviklet teknologi, store internasjonale kunder og global interesse. Aims Innovation er et eksempel på et slikt selskap som har lykkes i tidlig fase, og som nå skal nå hente 30-40 millioner kroner. Dette skal brukes til internasjonal ekspansjon, og kan være en god mulighet for norsk risikokapital. Norske investorer bør kjenne sin besøkelsestid.
Det bør være et politisk mål å bygge flere og sterkere private kapitalmiljøer i tidlig fase. Dette vil gjøre Norge i bedre stand til å kapitalisere på store og stadig økende investeringer i forskning og utvikling i privat og offentlig sektor. Dette understreker også regjeringens egen produktivitetskommisjon.
I artikkelen Risikokapital på villspor vises det til en svensk utredning som vil stimulere til at det dannes flere private kapitalmiljøer i tidlig fase. Vårt naboland mener disse må gis betingelser slik at de kan vokse av egen kraft over tid. Dermed vil finansieringstilbudet til svenske gründerbedrifter bli mer omfattende, spesialisert og diversifisert.
Samme utredning slår fast at Sverige allerede har ett av Europas ledende finansieringssystemer. Likevel er det en ambisjon å forbedre systemet ytterligere. Dette mener man er sentralt for å skape flere fremtidsrettede arbeidsplasser i Sverige.
I Norge har regjeringen gjort flere gode grep i forskningspolitikken og i den første etableringsfasen. Det har imidlertid ikke kommet signaler om at en helhetlig kapitalreform for vekstselskaper skal bli en del av gründerplanen.
Økte tilskudd i etableringsfasen og FoU-kontrakter er isolert sett to positive tiltak. Vi mener imidlertid at mer av det samme ikke er nok. Mer norsk forskning og teknologiutvikling må finne veien frem til markedet og skape eksportverdier. Da trengs det mer enn små midler og moderat risikoavlastning til etablering og de tidlige fasene for pre-såkorn og såkorn. En gradvis endring av skattesystemet vekk fra passive eiendomsinvesteringer vil være et viktig grep.
Staten bør stimulere til at flere private kapitaleiere gis incentiver til å satse på innovative bedrifter. Hvis ikke dette blir gjort, er vi redde for at vi går glipp av mange arbeidsplasser og ny verdiskaping i Norge.
Dette innlegget ble publisert hos E24 lørdag 29. august 2015