Bråstopp for gründersatsing

- Årets statsbudsjett er i stedet skuffende sett med øynene til de mest ambisiøse vekstgründerne. Med fasit i hånd er det bare å slå fast at regjeringen i stedet går i motsatt retning, sier Daniel Ras-Vidal, daglig leder i FIN, og innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia.

Da regjeringen la frem sin gründerplan i 2015, regnet Abelia med at det var starten på en en langsiktig tilrettelegging for økt gründervirksomhet i Norge. Dessverre viser årets budsjett at regjeringen er opptatt av alt annet enn gründere. 

- Det er et paradoks at Norge, hvor staten eier om lag 40 prosent av selskapsverdiene på Oslo Børs og en prosent av hele verdens børsverdier gjennom oljefondet, legger alle eggene i en kurv som kun inneholder børsnoterte og modne selskaper, sier Ras-Vidal. 

Han peker på at regjeringen i årets budsjett reduserer  mulighetene for norske kapitalkrevende bedrifter som vil vokse med base i Norge. Det skjer når regjeringen trekker tilbake  1,25 milliarder kroner fra det statlige ventureselskapet Investinor. 

- Venturekapital er verdens mest lønnsomme "asset class", men dette synes ikke å gjøre inntrykk på regjeringen. De mener tydeligvis at 100 millioner kroner i året via Investinor er en passende sum for statlig stimulanse av norsk venturekapital, sier Ras-Vidal. 

Venturekapital essensielt for vekst

Han mener Gründeroppropet og seriegründer Are Traasdahls Aftenposten-kronikk begge viser hvor kortsiktig dagens politikk er.  

Det er også en tydelig beskjed til norske gründere om at de må belage seg på å hente vekstkapital utenfor Norge.  

- Selskaper som opprinnelig ble finansiert av venturekapitalfond utgjør i dag 63 prosent av den totale amerikanske børsverdien og 4 av 10 arbeidsplasser i USA. Ofte må et eneste teknologiselskap hente 150-250 millioner kroner for å bli en global markedsleder, og i våre naboland er det stimulert til og bygget opp fungerende engleinvestor- og venturekapitalmiljøer. Norge har et stort behov for mer og smartere risikokapital, sier Ras-Vidal. 

 I stedet legger regjeringen nå kun til rette i den aller tidligste fasen. Investinor vil fremover kun ha 100 millioner kroner å dele ut per år og operere i samme område som Innovasjon Norge allerede er aktive gjennom pre-såkornordningen og såkornordningen.

Ras Vidal trekker frem de nye midlene i budsjettforliket til et såkornfond for IKT, som et av få lyspunkter. 

Må føre til handling

I budsjettforliket er det gitt et halmstrå til vekstgründere i form av et såkalt anmodningsvedtak: "Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.".

Abelia forventer at denne gjennomgangen skjer i full offentlighet, starter umiddelbart og ferdigstilles senest i april 2017.

- Det er viktig at dette ikke kun blir en teoretisk gjennomgang som svarer på hvorvidt vi har et problem eller ikke, sier Ras Vidal. 

Han legger vekt på at utredningen må ledes av personer med praktisk erfaring fra investeringsvirksomhet og at det etableres en referansegruppe hvor næringslivets og venturekapitalnæringens organisasjoner deltar.

- Dette vil sikre at den fokuserer på de riktige spørsmålene og at all fakta kommer på bordet. Utredningen må fremme forslag som kan implementeres allerede i 2018-budsjettet, og må utformes som et egnet beslutningsgrunnlag for den regjeringen som vinner valget, sier Ras-Vidal.