Trine Ellingsen.
Vi har i lang tid hatt dialog med Innovasjon Norge om rammebetingelsene for klyngene, og er fornøyd med at det nå igangsettes et arbeid hvor man ser disse i sammenheng med rammebetingelser for andre virkemidler hos Siva og Forskningsrådet. Vi ser frem til å bidra inn i dette arbeidet, sier Trine Ellingsen, daglig leder i FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge.
I en tid hvor Norge har behov for sterke klynger for å skape et grønt skifte og nye arbeidsplasser på vei ut av en pandemi, trenger klyngene, deres medlemsbedrifter og innovasjonsselskapene gode og forutsigbare rammebetingelser.
-Trenden det siste året har nok dessverre gått i motsatt retning av hva som er hensikten med virkemiddelgjennomgangen. Det har blitt mer byråkratisering som skyldes en økende detaljstyring fra virkemiddelapparatet, og hyppigere søknadsprosesser på lavere beløp enn det som har vært tilfelle tidligere.
Maskineriet i klyngene som omstillingsmotor for Norge, er tuftet på samarbeid og kompetanseutveksling. Ansatte fra klyngenes medlemsbedrifter bidrar inn i gjensidige utviklingsprosjekter ved å låne bort sin kompetanse. Klyngeprosjekter gjennomføres ved at virkemiddelapparatet bidrar med 50 prosent finansiering til klyngeadministrasjonen for gjennomføring av prosjekter, og at medlemsbedriftene bidrar med tilsvarende beløp i egeninnsats inn i prosjektene.
Går tilbake på timesatsendring
Foregående år har et forutsigbart regelverk for utregning av timesatser for klyngeprosjektene blitt lagt til grunn. Selv om regelverket har vært forutsigbart, har klyngene praktisert regelverket på ulikt vis. Ulik praktisering er noe av bakgrunnen for at Innovasjon Norge innførte nye retningslinjer for 2021.
-De nye retningslinjene viste seg å være krevende for store deler av klynge-Norge. Vi har regnet på dette og verdien av bedriftenes innsats inn i prosjekter ble redusert med inntil 40 prosent, sier Ellingsen.
FIN har hatt en god dialog med Innovasjon Norge, og er fornøyd med at klyngene midlertidig kan velge å beregne timesatser på samme måte som i fjor. Klyngene får nå ro og kan konsentrere seg om det de skal, omstilling og verdiskaping.
-Vi er veldig fornøyd med at Innovasjon Norge nå går i dialog med Siva og Forskningsrådet for å se nærmere på rammebetingelsene for flere av ordningene som innovasjonsselskapene er operatører for. Dette er noe vi har foreslått, og vi ser frem til å delta i det videre arbeidet. . Fylkene bør også inviteres med i denne prosessen, sier Ellingsen.
En viss grad av harmonisering er ønskelig, og det er behov for en konsekvensutredning av hva nye rammebetingelser betyr for næringslivets konkurranseevne før disse innføres. Det er avgjørende at reelle kostnader dekkes, at tiden det tar å rapportere er overkommelig for klyngene og bedriftene samtidig som dokumentasjons- og rapporteringskrav som en følge av statsstøtteregelverket ivaretas.
Klyngeprogrammet eies og drives i fellesskap av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet med førstnevnte som administrativt ansvarlig for programmet. Hvert år tas nye klynger opp i programmet som totalt omfatter 39 klynger. Klyngene samler ca. 2 1540 bedrifter og bidrar til gjensidig utvikling og samarbeid på tvers av etablert næringsliv, oppstartsbedrifter, akademia, kapital og offentlig sektor. Evalueringer viser at klyngene er viktige redskap for omstilling (Samfunnsøkonomisk analyse 2017, Oxford Research 2019), og tall fra 2020 viser at bedrifter som er medlem av klynger har høyere verdiskaping, høyere salgsinntekter og flere ansatte enn bedrifter som ikke er medlem av klynger.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.
