Samfunnet må styre forskningen

Produktivitetskommisjonen overleverte i dag sin andre og siste rapport til finansdepartementet Siv Jensen. Der legger professor Jørn Rattsø og resten av kommisjonen blant annet vekt på at det er behov for å øke innovasjonstakten i Norge, men foreslår at den tematiske styringen av forskningen skal bli svakere.

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA er enig i kommisjonens anbefaling om at Norge må øke innovasjonstakten. Det krever at forskningsinnsatsen mot de viktige samfunnsområdene øker. Det er ikke likegyldig hvor vi setter inn forskningsinnsats, den må settes inn på områder som er viktige for Norge. Når kommisjonen kritiserer at forskningen er "politisk styrt med brede mål som går ut over vitenskapelig kvalitet", mener vi at det er en feilslutning.

Offentlige penger til forskning må i økende grad prioriteres på et overordnet nivå mot de store samfunnsutfordringene slik et samlet Storting har gjort i Langtidsplanen, eller det EU kaller "Grand Challenges". Innenfor disse må det selvsagt utføres både grunnleggende forskning og anvendt forskning med høy kvalitet. Kvalitet i forskning er vesentlig mer enn vitenskapelig publisering og siteringsfrekvens. Det er ingen motsetning mellom kvalitet og samfunnsnytte, eller impact av forskningen.
Instituttsektoren mest internasjonal

Kommisjonen hevder at forskningssektoren er skjermet og konkurrerer for lite internasjonalt. Forskningens natur er internasjonal og vi ser gjerne ytterligere vekt på internasjonalt samarbeid og konkurranse. Instituttsektoren er den mest internasjonalt orienterte sektoren i norsk forskning og hentet i 2014 inn 1,3 mrd kr fra internasjonale kilder. Innretningen mot EUs Horisont 2020 er i ferd med å bli formende for hele instituttsektoren.

I EUs rammeprogram for forskning og innovasjon Horisont 2020 vektlegges både vitenskapelig kvalitet og samfunnsrelevans for å vinne i konkurransen om midler. De norske forskningsmiljøene som konkurrerer best i EU, er forskningsinstituttene som driver anvendt forskning. Dvs forskning som er tematisk styrt mot viktige samfunnsutfordringer OG som konkurrerer internasjonalt på kvalitet. Selv om antall vitenskapelige artikler pr forsker er mindre, er vitenskapelige artikler fra norske forskningsinstitutter mer sitert enn tilsvarende fra universitetssektoren, en indikator for vitenskapelig kvalitet.

Når Norge skal øke forskningsinvesteringene for å stimulere økt omstilling, modernisering og innovasjonstakt, må en både stille krav til kvalitet og til samfunnsnytte, nettopp for å sikre effektivitet i bruken av offentlige forskningspenger.