Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, leder for utdanning og forskning i Abelia. Foto: Esben Johansen / Abelia.
Abelia vil ha skattefradrag for kurs og utdanning til småbedriftene. – Fornuftig, sier Mathilde Tybring-Gjedde.
Artikkelen er originalt publisert på Dagensperspektiv.no og er publisert med tillatelse derfra. Journalist: Joakim Birkeli Jacobsen.
Etter flere år med utredninger, ligger fremtidens system for livslang læring endelig i støpeskjeen.
NHO-underbruket Abelia ønsker seg, i likhet med Høyre, et system hvor bedriftene får skattefradrag for å gjøre investeringer i de ansattes kompetanse.
Da Abelia tidligere i år fikk Samfunnsøkonomisk Analyse til å utrede forskjellige innretninger av en slik KompetanseFUNN-ordning, var svaret som kom tilbake at det fort kunne bli dyrt og lite effektivt hvis ordningen skulle gjelde alle.
LES OGSÅ | Pris for KompetanseFUNN: 4,3 milliarder i året
Derfor gikk leder for utdanning og forskning i Abelia, Ingrid Somdal-Åmodt Vinje tilbake til tenkeboksen.
– Det eksisterer ingen generelle offentlige støtteordninger som reduserer kostnadene for kompetansebygging utover Lånekassen, sier hun. – Vi trenger sårt å få på plass nye.
Etter å ha snakket med egne medlemmer som gjerne er teknologitunge bedrifter, ble det klart at behovet var størst blant de minste.
– De store klare seg godt selv. De har gjerne gode systemer for å spre kompetansen internt, sier Vinje. – Men SMBene, som ofte er leverandører til de store, klarer ikke det.
Hun frykter at dette problemet smitter over på de større bedriftene også.
– Vi mener ordningen bør rettes mot de små og mellomstore bedriftene. De er også mest sårbare for å ha folk borte i lengre perioder, sier hun.
Helt konkret går derfor Abelia inn for to innretninger. Begge vil gi lavere totalt skattefradrag og treffe færre enn en generell ordning.
1) Kun formell utdanning og maks 50 ansatte. Ved å begrense fradragsmulighetene til kun å gjelde investeringer i formell utdanning som gir studiepoeng og bare for små bedrifter, senkes provenyeffekten til 319 millioner kroner.
– Her er vi ganske sikre på at vi ikke vil ende opp med å bruke fellesskapets midler til å betale for kompetansepåfyll - som bedriftene uansett hadde skaffet seg, sier Vinje.
2) Både formell og ikke-formell og maks 50 ansatte. Man åpner for at kurs og annet som ikke gir studiepoeng også gir rett på fradrag, men beholder begrensningen til å bare gjelder små bedrifter. Provenyeffekt: 977 millioner kroner.
– Kurs og ikke-formell utdanning vil ofte være foretrukket av bedriftene som selv vet best hva de er ute etter, sier Vinje som ikke legger skjul på at det er modell nummer to som er Abelias klare favoritt.
Mathilde Tybring-Gjedde sitter på Stortinget for Høyre og har ledet partiets arbeid med kompetanse hvor det ble foreslått å utrede en mer målrettet KompetanseFUNN-ordning.
Hun mener Abelias innspill høres veldig fornuftig ut og helt i tråd med Høyres nye kompetansepolitikk.
– Jeg er ikke villig til å ta regningen for kompetanseheving som uansett ville blitt gjennomført, og det er ofte de mindre bedriftene som har størst behov for støtte. De har ikke den samme muligheten til å lage interne kompetansehevende program eller sende ansatte på dyre videreutdanningsprogram. Skal vi sikre at ingen opplever å gå ut på dato i arbeidslivet, må vi prioritere de som trenger det mest, sier hun til Dagens Perspektiv.
Vinje og Abelia håper ordningen kan være med å stimulere til flere relevante, nettbaserte og fleksible tilbud som kan kombineres med jobb og andre forpliktelser.
I rapporten fra Etter- og videreutdanningsutvalget ledet av Simen Markussen ble det anbefalt å opprette et arbeidsutvalg bestående av eksperter fra både opplæringssiden og næringslivet som kan gjøre seg opp en mening om behovet og tilbudet.
Vinje mener det er et helt essensielt tiltak.
– Det er viktig at næringslivet blir hørt i denne saken. De lever av dette hver dag, sier hun.
