Sirkulær økonomi er mer enn søppel

I 2030 er alle nye biler elektriske og selvkjørende. Norske bygg og anlegg er karbonnøytrale, energi fra sol og vann har overtak på fossilindustrien, og til tross for redusert ressursbruk og klimagassutslipp kan vi vise til økt velferd og økonomisk vekst.

Dette er ikke utopisk. Den sirkulære økonomien – hvor målet er at ressursene forblir i økonomien lengst mulig – har en endringstakt som er så høy at langt flere burde spisse ører.

Færre ressurser tapt

Den lineære økonomien – som kjennetegnes av bruk og kast – har dominert verden en god stund. I den nye økonomien skal ressursene utnyttes lenger, selv om produktet de ble laget til ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Alle samfunnsområder blir berørt. Gjennom materialgjenvinning, deling og fornybar innsats går færrest mulig ressurser tapt. Det finnes ikke svinn og nesten ikke søppel.

Sirkulær økonomi er miljøvernernes våte drøm. Men den deles også av mange økonomer, og utviklingen støttes av bedrifter og organisasjoner som McKinsey og OECD – nettopp fordi det gir nye vekstmuligheter og en bedre ressursøkonomi.
Finland har allerede satt seg mål om å bli verdens første sirkulære land. Potensialet for Finland alene anslås i første omgang å være 25 milliarder kroner årlig og 70.000 nye arbeidsplasser. Nå tenkes de samme tankene i Sverige, Danmark og resten av EU.

Prisøkning og digitalisering

Det er to viktige årsaker til at den sirkulære økonomien beveger seg fra skrivebordsteori til praktisk virkelighet. For det første øker priser på råvarer og innsatsressurser i takt med ressursknapphet og global befolkningsøkning. Det stimulerer markedet til å tenke nytt.

For det andre ligger det en sterk kraft i den digitale revolusjonen, nye former for energilagring og bioteknologiske løsninger. Teknologien blir stadig billigere. Kostnadene ved å utvinne solkraft er for eksempel bare én prosent av hva den var på 1990-tallet. Det samme gjelder digitale sensorer, der tilsvarende kostnadsreduksjon har skjedd på kun fem år.

I dag kan vi gjenbruke innsatsfaktorene på langt mer intelligente måter enn tidligere. Vi kan anvende naturressurser der de kommer best til sin rett – med minst mulig svinn. Maersk designer nye skipsmoduler slik at de enkelt kan dekomponeres og gjenbrukes etter skipets levetid. Apple blir stadig mer opptatt av å bruke fornybare, resirkulerbare eller biologisk nedbrytbare ressurser i sine produkter – og kjøper dem tilbake når de har gjort sin tjeneste.

Næringslivet går foran

Digitale plattformer har vist seg svært gode i å koble ressurser og behov. Fra Fornebu leverer norske Gelato en skybasert tjeneste som utnytter restkapasitet ved ulike trykkerier verden over. Det effektiviserer markedet og reduserer transportbehovet. En gjennomsnittlig bil brukes i bare fire prosent av sin levetid – og kan utnyttes bedre gjennom deling. Stadig flere gjør god forretning på organisering av infrastruktur: Verdens største selskap innen overnatting – Airbnb – eier ingen hoteller, mens verdens største selskap innen persontransport – Uber – eier ingen biler.

Stadig flere produkter blir organisert som tjenester, og når både transport og energi blir nesten gratis blir det svært få insentiver til å eie ting. Mest sannsynlig vil våre barn leie både bil, vaskemaskin og kjøleskap. Da blir det smartere for utleier å forlenge produktets levealder ved reparasjon, oppgradering og gjenbruk.

Den sirkulære økonomien representerer muligheter for en positiv global utvikling, og burde vært tema i den pågående valgkampen. Det er det ikke blitt. I stedet snakker politikerne litt for mye om hvordan avfalls- og gjenvinningsbransjen skal håndtere søppel.

Mulighetene er imidlertid for store – både kommersielt og miljømessig – til at næringslivet kan se bort fra den sirkulære revolusjonen. Og det er der den allerede har startet. Det burde flere merke seg.

(Kronikken er tidligere publisert i Dagens Næringsliv)