Renere produksjon gir grønn, global konkurransekraft

I forslaget til nasjonal transportplan signaliserte Kystverket behovet for et fullskala-testområde for autonom skipsteknologi, en teknologi innen et område hvor Norge har stolte tradisjoner og verdensledende posisjoner.

Forrige uke, bare åtte måneder senere, ble åpningen av Trondhjemsfjorden som område for testing av autonom skipsteknologi markert, og denne uken ble også «Norsk Forum for Autonome Skip» etablert.

Selvgående fartøyer

Det ligger et betydelig potensial for en mer bærekraftig skipsfart ved anvendelse av autonome teknologier.

• For eksempel vil et maskinstyrt fartøy kontinuerlig kunne beregne sitt drivstofforbruk ut ifra når fartøyet bør legge til kai gitt andre fartøyers kailegging.
• Seilingsrutene kan optimaliseres med tanke på vær og andre faktorer basert på erfaringsdata.
• Et selvgående fartøy vil også kunne designes med andre karakteristikker enn dagens skip med for eksempel mindre vekt og redusert vindmotstand.
• Sikkerhet er for øvrig også et viktig argument for en slik teknologi. 80 prosent av ulykkene til havs skyldes ifølge Sjøfartsdirektoratet menneskelig feil.

Robotene kommer

Robotisering er et mye omtalt tema, og i dag innbefatter dette både hardware og software som automatiserer oppgaver ved hjelp av programmering og maskinlæring. Maskinene blir stadig mer avanserte og kan i dag utføre langt flere oppgaver enn tradisjonelle industrielle oppgaver.

Mange frykter at det blir færre jobber for mennesker som følge av robotenes inntog. En slik frykt er heldigvis blandet.

Historien har gjennom en rekke eksempler vist at teknologiske fremskritt bidrar til effektivisering og en bedre ressursutnyttelse av naturressurser og ikke minst menneskets kompetanse og kapasitet.

Robotisering sikrer også at oppgaver kan utføres mer presist gjentatte ganger, og at vi mennesker kan bruke erfaringsdataene til å effektivisere produksjonen ytterligere. Det vil fjerne noen jobber, men samtidig skape nye.

Norge på 24. plass i robottetthet

EUs forskningsprosjekt «NEXT» påviste at smartere produksjon ved bruk av blant annet automatisering og robotisering ga mer effektiv og bedre utnyttelse av produksjon, og at produksjonen ble både renere og grønnere.

Flere av resultatene er allerede tatt inn og benyttet av større industrielle produksjonslokomotiver som Siemens, Fiat og Bosch.

Robottetthet måler hvor mange roboter som anvendes i industrien. I dag er Norge på 24. plass, med Sør-Korea på topp.

Tyskland, Japan, USA, Sør-Korea og Kina, alle land vi både har tette handelsbånd til og konkurrerer med, står for ca. to-tredjedeler av kjøpet av nye industriroboter.

At vår robottetthet er lav, skyldes til en viss grad at norsk industri er mer spesialisert, mens andre «robotland» har masseindustri og bilindustri som trekker opp. Men det er en sannhet med modifikasjoner – Danmark, et land uten betydelig masseindustri og bilindustri, er foran Norge på listen.

Bedre tilgang til kunnskap

Én ting som er sikkert, er at dersom vi ikke er fremoverlent på disse teknologiene, blir vi stående på perrongen når toget er på vei til å forlate stasjonen.

Vi har i dag verdensledende miljøer innen forskning og anvendelse på dette, for eksempel på Raufoss, i Eyde-klyngen og i Trondheim. Men den store bredden av norsk industri, som i all hovedsak består av små og mellomstore bedrifter, må få bedre tilgang til kunnskapen og kompetansen. Det vil kunne medføre betydelige løft og muligheter.

Suksessformelen er et tett samarbeid mellom forskning og industri, offensive myndigheter som legger til rette for anvendelse og testing i fullskala og effektiv deling av erfaringene.

(Kommentaren er tidligere publisert i Aftenposten)