Meldingen angir hvordan Norge konkret kan oppfylle sine klimamål frem mot 2030. Den overordnede målsetningen for planen er å kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030. Sektoren omfatter bl.a. transport, jordbruk, avfall og bygg.
Meldingen skulle gi oppskriften på hvordan kutte utslipp, men er likevel gammelmodig i tiltakene.
Som et ressurssterkt og velorganisert lite land har Norge alle muligheter til å lykkes og være et foregangsland på klima- og bærekraft. Men da trengs en kraftigere satsing på innovasjon og nye løsninger, sier Bjørgum. - Vi må i større grad utnytte klimaomstillingen til å skape nytt næringsliv og nye løsninger som verden trenger. Da får vi arbeidsplasser og eksportinntekter med på kjøpet.
Noen av de viktigste tiltakene i Klimameldingen er at CO2-avgiften skal økes. Det offentlige skal anskaffe klimavennlige transportløsninger og det skal fastsettes klima- og miljøambisjoner for statlige bygg og lokaliseringer. Det skal også satses på grønn forskning og innovasjon, bl.a. gjennom styrke Enova for utvikling av ny teknologi.
- Vi har en kompetent og høyt utdannet befolkning, teknologimiljøer i verdenstoppen, og en stat som kan legge til rette for og initiere nytenkning og innovasjon. For Abelia er svaret på utfordringene innovasjon. Men da trenger vi en skarpere tilnærming enn kun å handle elbiler til det offentlige eller stilles krav til lav- eller nullutslipp fra ferger, sier Bjørgum som er leder for bærekraft i Abelia.
Næringslivet spiller en nøkkelrolle for å lykkes med klimamålene. For å lykkes må vi omstille produksjonen av varer og tjenester fra en modell der produksjon skaper utslipp og ressursforbruk, til en modell der vekst og økonomisk velstand i størst mulig grad frikobles fra utslipp og ressursforbruk.
Klimaplanen er likevel en god start. Regjeringen understreker at det skal satses videre på forskning og innovasjon og samarbeidet om Grønn plattform mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova skal også videreutvikles. Men arbeidet må nå forsterkes, og det må mer kreativitet inn i departementskorridorene. Særlig trengs det en helhetlig innramming og målretting av virkemiddelapparatet slik at det aktivt støtter opp om den grønne omstillingen.