Grønt skifte i kjente farvann

Som en av verdens fremste skipsnasjoner er grønn transport en kjempemulighet for Norge hvor vi har internasjonalt ledende posisjoner og er teknologisk i front.

Klimaavtalen i Paris, klimaforliket i Stortinget og andre klimapolitiske forpliktelser innebærer at vi i fellesskap må ta et betydelig ansvar for å redusere vårt klimaavtrykk. Transportsektoren står for en stor andel av klimaavtrykket og må ta et stort ansvar for å redusere klimagassutslippene. Norge er i en unik posisjon til å skape både konkurransefortrinn og bidra internasjonalt innen dette området.

Fra vei til bane og sjø

Et av de viktigste målene for nasjonal transportplan er å flytte transport fra vei og over på båt og bane. Potensialet er ifølge godsanalysen i transportplanen at fem til syv millioner tonn av dagens godstransport på vei kan overføres til bane og sjø. Det tilsvarer 300.000 lastebiler, og ett enkelt skip kan ta opptil flere hundre trailere av veien. Også internasjonalt påpekes ikke bare mulighetene innen denne sektoren, myndigheter pålegger også en rekke krav.

I dette bildet bør Norge se både mulighetene og forpliktelsene til et blått skifte innen transport. Det norske maritime miljøet har en unik kompetanse, og en særskilt evne og vilje til omstilling og nysatsing. Gjennom generasjoner har dette gjort oss til en av verdens ledende skipsfartsnasjoner.

Nullutslippsvisjon

Transport på sjø er i en egen liga når det kommer til klima- og miljøvennlighet. Men selv om denne transportsektoren har tatt store steg de senere årene, er ambisjonen og mulighetsrommet enda større. Rederiforbundet har gått i front for nullutslippsvisjon som alle medlemmene har sluttet seg til, og visjonen er at norsk skipsfart ikke skal ha miljøskadelige utslipp i fremtiden.

Teknologien innen dette området utvikles i rekordfart. Bruk av nye typer drivstoff fremfor konvensjonell bruk av diesel og tungolje, gassmotorer i kombinasjon med batteri og hybride løsninger er noen eksempler som vil ha stor miljø- og konkurransemessig verdi for Norge.

I randsonen av denne etablerte og internasjonalt ledende maritime klyngen ligger det også store muligheter for å utvikle digitale tjenester og løsninger. Den norskutviklede gründerløsningen Xeneta er en programvare som gjør det enkelt å få oversikt over priser på containerfrakt, ikke ulikt mer kjente løsninger som Ûber, Nabobil og Airbnb. Norge, som et av verdens mest digitale land, har betydelige muligheter til å ta posisjoner i det industrielle, digitale skiftet som også vil ha stor betydning for maritim industri.

Langsiktig satsing

Vi trenger et offensivt næringsliv som innoverer frem nye løsninger i samarbeid med forskning og akademia, kombinert med myndigheter som går foran. Kystverkets innspill i nasjonal transportplan om å lansere et testområde for selvgående båter er et eksempel på den offensiven vi trenger: Satsing på teknologi gjennom tilrettelegging og krav fra myndigheter innen et område hvor Norge har betydelige fortrinn har alle muligheter til å lykkes.

Statsminister Erna Solberg lanserte sammen med næringsminister Monica Mæland, fiskeriminister Per Sandberg og olje- og energiminister Tord Lien for en drøy uke siden ambisjonen om en egen havstrategi. Sett i sammenheng med den allerede lanserte maritime strategien og den nylig foreslåtte nærskipsfartsstrategien har en hel næring og en hel skipsnasjon et godt utgangspunkt. En helhetlig strategi hvor satsing på havet står sentralt er et helt nødvendig trekk. Det er kostbart å investere i første omgang i innovasjon, og i neste omgang i bygging. Derfor er langsiktighet i satsingen avgjørende og bred politisk enighet viktig.

Vi skal fortsette å innovere innen en rekke områder for å få til et grønt skifte. Men i det globale bildet må vi prioritere der hvor vi kan ha størst avtrykk, bidra internasjonalt og samtidig ha et konkurransefortrinn. Maritim teknologi er et av områdene som bør være høyt på listen til Norge.

(Kommentaren er tidligere publisert i Aftenposten)