Grønn endring i praksis
Vi må konkretisere begrepet "Det grønne skiftet" før det mister alt innhold. 462 offentlige milliarder kan bidra til det, skriver Håkon Haugli i denne kommentaren.
"Det grønne skiftet" ble kåret til årets nyord i 2015. Begrepet lever et farlig liv. Om det ikke skal havne på klisjeenes kirkegård, må det gis innhold. Det mest effektive virkemiddelet for å fremme grønn vekst og skape nye arbeidsplasser er offentlige innkjøp. Bare i 2014 kjøpte stat og kommuner varer og tjenester for hele 462 milliarder.
Vi er på vei mot en sirkulær økonomi med enormt potensial for ressurseffektivisering. I forslag til ny lov om offentlige anskaffelser som er på høring til juni, er det en ny miljøbestemmelse som kan være et første steg. Det er gledelig at myndighetene nå tar klimakrav inn i lovverket. En ambisiøs praksis må være neste steg. Det bør stilles krav om miljøvekting og innovasjon ved alle offentlige anskaffelser der det er relevant. I tillegg til de umiddelbare miljø- og klimagevinstene, vil det være et viktig bidra til utvikling av nytt norsk næringsliv.
Internasjonalt flytter investorene penger inn i fornybar energi. Forskning og innovasjon blir stadig grønnere. Ny miljøteknologi utvikles raskt i store deler av verden. Gjennom nye krav kan staten bidra til at olje- og fossiltankegang ikke hemmer Norge i denne konkurransen.
FN-organet Global Compact og norske DNV GL la for kort tid siden frem Global Opportunity Report. Rapporten understreker hvilke forretningsmuligheter som ligger i de globale utfordringene. Verden står overfor en rekke globale ressurskriser som ekstreme værforhold, behov for mat og medisiner og nye transportløsninger. Disse utfordringene må løses uten at vi forbruker flere ressurser. Næringsutvikling handler om å utvikle norsk kompetanse, kunnskap og nye løsninger som bidrar til å løse disse globale utfordringene. Det norske næringslivet både kan og vil.
På samme måte som strenge krav til pantesystemer ble starten på Tomra, kan nye miljøkrav bane vei for nye norske industrieventyr. Hvis staten krever at alle bygg skal ha livsløpsstandard og resirkulere materialer, vil næringslivet bygge opp kompetanse på dette som senere vil være attraktiv på et globalt marked. Ved å stille krav om innovasjon kan det offentlige bruke de samme pengene på tre formål samtidig: Til bedre tjenester til innbyggerne, økt innovasjon i næringslivet og et bedre klima. Det vil samtidig gjøre norsk kunnskap og teknologi mer attraktiv og øke våre eksportmuligheter.
(Kronikken stod på trykk i Finansavisen 4. april 2016)