Ny rapport: Helsenæringens verdi 2020

Publisert

#205

Den norske helsenæringen hadde en omsetning på nesten 150 milliarder kroner i 2019, og har stort potensiale for videre vekst. Dette viser rapporten Helsenæringens verdi 2020, som ble lansert i dag.

Rapporten er utviklet av Menon, på oppdrag fra Abelia, NHO og en rekke andre organisasjoner i helsesektoren. Årets rapport, den fjerde i rekken, viser at næringen fortsetter å vokse og at den norske helsenæringen fremstår som godt forspent for videre vekst også i etterkant av Koronakrisen

Helsenæringens verdi 2020 peker samtidig på at bedre markedstilgang og bedre tilgang på skaleringskapital er avgjørende for at det store vekstpotensialet skal kunne hentes ut.

- Norge trenger nye arbeidsplasser, og rapporten viser at Norge kan bli et foregangsland for innovasjon og næringsutvikling på digital helse. Om vi får til et enda bedre samarbeid mellom næringsliv og helsesektoren får vi både en smart helsetjeneste og store ressursbesparelser, sier Tarje Bjørgum, leder for bærekraft og helse i Abelia.

Godt samarbeid mellom helsenæringen og det offentlige var også hovedbudskapet til helse- og omsorgsminister Bent Høie på dagens lanseringsarrangement.

- Behovet for samarbeid har blitt overtydelig i denne krisen vi nå står i nasjonalt og internasjonalt. Denne krisen har bidratt til at kulturendringen vi trenger for å skape bedre samarbeid har kommet raskere enn den ellers ville gjort, sa Bent Høie.

Den norske helsenæringen hadde en samlet omsetningsvekst på 4,7 prosent i 2018. Rapporten dokumenterer at denne veksten særlig var drevet av store selskaper i den norske helseindustrien. Bedriftene i alle bransjene i helsenæringen rapporterer om ytterligere vekst 2019, noe som resulterer i et vekstestimat for næringen som helhet på 6,2 prosent for 2019 – dette er høyere enn næringens gjennomsnittlige årlige vekst for de siste ti årene.

Bedriftene rapporterer samtidig om svært sterke forventninger til treårsperioden fra 2020 til 2022. Bedriftenes egne vekstprognoser for disse årene er imidlertid hentet inn før Koronakrisen utviklet seg til en global krise. Det er av den grunn svært høy usikkerhet knyttet til disse prognosene.

Koronakrisen er en «helsekrise». Dette gjør at krisen påvirker helsenæringen med en langt større variasjon mellom bransjer og segmenter enn for andre næringer. I rapporten redegjøres det både for segmenter i helsenæringen som aldri har opplevd høyere etterspørsel og aktivitet enn nå under Koronakrisen samt for bransjer og segmenter som har tilnærmet stoppet helt opp.

- Helse- og omsorgssektoren står foran fundamentale utfordringer de neste årene. Vi ser at befolkningen blir mer kunnskapsrike og får større tillit til teknologi og nye løsninger. Krisen har vist at helseteknologi kan bidra til å løse kjente behov på nye og bedre måter, sier Bjørgum.

Den norske helsenæringen fremstår som godt forspent for videre vekst også i etterkant av Koronakrisen. Krisen har bidratt til å rette fokus på beredskap og innenlandsk produksjonskapasitet. En trend mot dette er ventet å styrke selskaper og produksjonsland som kan levere kvalitet, profesjonalitet og trygghet for leveranser, også i krisesituasjoner. Dette er en trend som bør kunne gagne Norge og norske helsebedrifter, både produsenter av legemidler eller medisinsk teknologi så vel som leverandører av helsetjenester.

Rapporten dokumenterer at det er særlig er to ting bedriftene etterspør for å sikre videre vekst:

  • Markedstilgang – bedriftene i helsenæringen, både industri- og behandlingsbedriftene, trekker frem tilgang til offentlige anbud og konkurranse på like vilkår som den største flaksehalsen for videre vekst. Det er særlig mindre bedrifter og selskaper med inntekter fra både inn- og utland som opplever tilgangen på offentlige anbud som dårlig.
  • Skaleringskapital – det trekkes frem av et flertall av bedrifter at de savner støtteordninger som er innrettet mot skalering og internasjonalisering.

Les hele rapporten her