Idékrise i helsetjenesten

Helseminister Bent Høies visjon om "pasientenes helsetjeneste" trues av dårlige IKT-systemer, et raskt voksende helsebyråkrati og manglende nytenking.

Rapporter fra Helsetilsynet, Riksrevisjonen og McKinsey viser at kommunikasjon mellom helsepersonell skjer med en uheldig blanding av brev, faks og digitale løsninger. Det er forvirring om hvem som bruker hva, og man vet ikke sikkert om viktige beskjeder når frem til de som trenger dem. Det kan ha bidratt til at vi i 2015 for første gang passerte én milliard kroner i pasientskadeerstatninger.

Samtidig mener Statistisk sentralbyrå at hver tredje nordmann må jobbe med helse og omsorg i 2060 med dagens utvikling, og Produktivitetskommisjonen antyder et skattenivå helt opp mot 65 prosent for å finansiere vår velferd.

Løsningen til denne og tidligere regjeringer har vært mer penger og flere mennesker. Antallet ansatte i Helsedirektoratet er nesten doblet siden 2010, og den største veksten har kommet etter at Bent Høie tiltrådte i 2013.

Samtidig dobles de norske sykehusbudsjettene omtrent hvert tiende år. En slik strategi er ikke bærekraftig i lengden. Norge bruker allerede flest offentlige kroner på helse per innbygger i verden. Sektoren står i dag for 11,5 prosent av Norges bruttonasjonalprodukt for fastlands-Norge.

Ny teknologi utfordrer helsetjenesten. Dagens leger møter allerede pasienter som har tilgang på helseinformasjon gjennom teknologiske verktøy. Denne informasjonen bør kunne kvalitetssikres, skreddersys, gjøres tilgjengelig på tvers av helsesektoren og knyttes sammen med helsetjenestens kunnskap om pasientene. Det gir mulighet til å utvikle helsetjenester som er bedre for pasientene og samtidig løser kapasitetsutfordringene i tjenestene. Da må helsesektoren utforske nye løsninger i samarbeid med norske nærings- og innovasjonsmiljøer.

Vi må også tenke nytt i organiseringen av helsetjenestene. Det finnes gode eksempler, men vellykkede pilotprosjekter blir sjeldent rullet ut i bred skala. Ved Oslo Universitetssykehus ble utredningskøen for brystkreft redusert fra 12 uker til 48 timer gjennom endret tjenestedesign. I Østfold har ny teknologi gjort én sykepleier i stand til gi like god assistanse til kronikere som det 200 sykepleiere normalt ville gjort. I begge tilfeller frigjøres "varme hender" til andre oppgaver i helse- og omsorgstjenesten.

På transportområdet har Ruters mobile billettapplikasjon vist hvordan smart bruk av teknologi kan gi stor nytte for svært mange. Med en utviklingskostnad på 20 millioner kroner er kontrasten stor til det gigantiske billettprosjektet Flexus, som ble erklært en fiasko etter 600 millioner kroner og 10 år med forsinkelser.

Det er avgjørende at IKT-satsinger i helsetjenesten også tar utgangspunkt i brukernes behov og har realistiske rammer. Systemer som skal løse alle problemer samtidig vil som regel være kostbare og feile.

(Kommentaren stod på trykk i E24 den 6. april 2016)