Helsenæringen i sterk vekst

Publisert

Laboratorium

Ny rapport anslår at veksten i helsenæringen har vært 9,5 prosent i 2017. Helseindustrien vokser med 4,5 milliarder kroner i året.

– Etter et tydelig taktskifte i 2014 har det vært betydelig vekst i norsk helsenæring. Prognosen for 2018 er nesten like høy som 2017 med 8,8 prosent, sier fagsjef for helse i Abelia, Tarje Bjørgum.

Rapporten "Helsenæringens verdi 2018" er den tredje i rekken, etter at de toneangivende aktørene innen helsenæringen i Norge for første gang gikk sammen for å utarbeide en rapport i 2016. Målet er å beskrive den norske helsenæringen i tall, men også å løfte blikket for å se helsenæringen i en større samfunnsmessig sammenheng.

Økt verdiskapning

– Rapporten viser at dersom helseindustrien bidrar til å øke produktiviteten i behandlingsleddet gjennom økt bruk av helseteknologi med ti prosent, vil det frigjøre 21.000 ansatte eller øke verdiskapningen med 15 milliarder kroner, sier Bjørgum.

Fra 2013 til 2017 ble forskningsinnsatsen i helsenæringen nesten doblet. Bare det siste året økte den samlede støtten med 20 prosent fra 500 til 600 millioner kroner. Totalt eksporterte helsenæringen for 23,6 milliarder kroner i 2017. 61 prosent av næringens verdiskapning skjer i Oslo og Akershus

Forside av rapporten "Helsenæringens verdi 2018".

Rapporten "Helsenæringens verdi 2018" viser sterk vekst i norsk helsenæring. Veksten for 2017 anslås til 9,5 prosent, og prognosen for 2018 tilsier en vekst på 8,8 prosent.

Fra reparasjon til forebygging

– Hittil har målet med helsetjenesten først og fremst vært å behandle sykdom. Nå må det nye målet være å gå fra reparasjon til forebygging ved hjelp av ny organisering og teknologi. Med avansert helseteknologi kan vi fange opp symptomer mye tidligere og gå inn med tidlig innsats som bremser utviklingen av kostbare diagnoser, sier Bjørgum.

– Verden misunner oss den nordiske velferdsmodellen, men nå knirker det i sammenføyningene. Bare hver tredje nordmann tror at kvaliteten i de offentlige helsetjenestene vil bli bedre i framtiden. Hele fire av ti i aldersgruppen 40-59 år tror de at tjenestene blir dårligere.

Bedre offentlig-privat innovasjon

Bjørgum forteller at den største barrieren for å sikre bedre offentlige helsetjenester i fremtiden er å knekke koden for offentlig-privat innovasjon.

– Vi må sikre at sykehus og kommuner lettere kan ta imot nye innovasjoner, og vi må sikre at de vellykkede løsningene kan få bedre og raskere distribusjon. Vi må kunne teste ut nye og spennende løsninger på et begrenset utvalg, før nye tjenester leveres til hele befolkningen, eller til resten av verden.

Statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet brukte sitt innlegg under lanseringen av "Helsenæringens verdi 2018" til å oppfordre til samarbeid.

– Dersom vi skal løse disse utfordringene på en effektiv måte, må vi sørge for et godt samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og næringslivet. En innovativ og lønnsom helsenæring kan bidra til at vi når våre helsepolitiske mål på en mer effektiv måte, gjennom å utnytte mulighetene den teknologiske og medisinske utviklingen gir. Klarer vi å finne gode løsninger som også andre land etterspør, kan vi til og med tjene penger på de utfordringene vi står overfor, sier han.

Last ned hele rapporten "Helsenæringens verdi 2018" her.

Lurer du på noe?

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss? Du er anonym med mindre du oppgir din e-postadresse slik at vi kan kontakte deg.

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt