Enorme besparelser i digitale helseløsninger

Vi står foran enorme utfordringer innen helse og omsorg. Samtidig skal samfunnet gjennom et digitalt skifte som skaper usikkerhet for mange yrkesgrupper, siden halvparten av dagens jobber kan forsvinne innen 15-20 år.

I omsorgsyrkene er det ingen grunn til bekymring. Etterspørselen etter arbeidskraft i sektoren er høyere enn i noen andre deler av arbeidsmarkedet. Mer enn hver femte ansatt i Norge jobber innen helse- og omsorgssektoren. For kvinner er andelen i disse «myke» sektorene hele 30 prosent. Effektivisering innen denne sektoren vil være svært viktig i møtet med stadig flere eldre og pleietrengende.

Kommunale omsorgstjenester utgjør over en fjerdedel av de kommunale bruttoutgiftene. Det er snakk om 102 milliarder kroner. For spesialisthelsetjenesten utgjør dette rundt 105.000 årsverk, noe som er en økning på 25.000 årsverk fra 2000 til 2014. Og det er i en god demografisk periode hvor andelen over 70 år ikke har steget nevneverdig. Fremover er vi avhengig av flere grep som kan gjøre oss bedre rustet til å modernisere Helse-Norge.

Vi må:

• Utnytte digitalisering og nye løsninger, og opprette flere møteplasser innen helse/IKT.
• Satse mer på utdanning, forskning og utvikling innen helse/IKT.
• Legge til rette for kompetanseheving av innvandrergrupper på helseområdet.
• Evaluere og lære av hverandre i kommunesektoren, spesielt på digitalisering.
• Etablere en statlig risikoavlastende tilskuddsordning for velferds- og helseteknologi etter modell av det danske «Fonden for Velferdsteknologi».

Sverige skal bli best - hva skal Norge?

I en studie NyAnalyse har gjennomført for Telenor Norge, kommer det frem at velferdsteknologi kan frigjøre arbeidskraft i 2040 tilsvarende mellom 23 og 41 milliarder kroner. McKinsey har funnet at den svenske omsorgen kan spare opptil 25 prosent av utgiftene ved digitalisering og fornyelse. Det er rundt 180 milliarder kroner i mulige innsparinger.

Sverige har som mål om å bli «verdens beste innen e-helse» innen 2025. Hvilke mål har norske politikere? Og hvem skal betale for satsingene og forskningen? Hvordan skal det komme nye møteplasser hvor eksperter på helse og teknologi kan møtes?

Store deler av eldreomsorgen kan fornyes gjennom å benytte digitale hjelpemidler. Kommunikasjon via smartbrett, trygghets-, dør- og fallalarmer, GPS-sporing av demente og påminnelse av medisinering er noen eksempler.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil Norge mangle opptil 70.000 helse- og omsorgsarbeidere i 2040. Det betyr at satsingen på smartere løsninger i sektoren, digitalisering og IKT-utdanningen innen helse kan være et av fremtidens viktigste
bidrag for å bevare velferden.

(Innlegget ble først publisert i Finansavisen)